I 1837 opprettet Egersund ladested et eget kommunestyre som følge av formannskapsloven. Dateringen av arkivskaperens ytterårene er usikker. Strandstedet Egersund fikk sin første skole ca. 1750. Dette skjedde samtidig med at skolevesenet ble organisert rundt om i landet. Egersund almueskole eller Egersund fattige almueskole som den ofte ble kalt, ga bare den aller enkleste form for undervisning. Men det var i hvert fall et tilbud til alle. I 1825 hadde biskop Sørensen visitas i Egersund. Han var misfornøyd med skoleforholdene. Mange skolepliktige barn fikk ingen undervisning. De mere velstående ordnet seg med privatundervisning og bedre lærerkrefter. Biskopen forlangte at almueskolen skulle ha to lærere "da det store antall skolepliktige Børn ei kan betjenes av en Lærer". Dernest sørget han for at ladestedet fikk 200 spesidaler i statlig støtte til kjøp av skolehus. Da skolehuset strøk med i bybrannen i 1843, prioriterte bystyre arbeidet med nybygg. Den lavere almueskolen, også kalkt for folkeskolen, var en skole for alle. Fra midten av 1850-årene ble skolen det første store satsingsområdet for den kommunale ekspansjonen. I 1855 opprettet de fokevalgte Egersund høyere almueskole, vanligvis kalt Borgerskolen. Den 27.08.1877 foreligger forslag fra kommisjonen for Egersunds høyere almueskole om overgang til middelskole, likeså forslag til omordning av den lavere almueskole. I bystyre den 4.09.1877 ble disse forslag vedtatt. Middelskolen fikk eksamensrett ved kg. res. av 05.04.1879. Ved kommunesammenslåing ved årsskiftet 1964/1965 fikk den nye storkommunen Eigersund ansvar for arkivene fra sammenslåingskommunene Eigersund (herred), Helleland og Egersund (ladested) kommuner samt Grøsfjeld og Gyadalen i Heskestad kommune.