Denne nemnda hadde i oppgave å ivareta en del sosiale oppgaver over for fiskere. Ulykkesforsikringsloven av 1908 påla kommuner å føre manntall over personer eldre enn 15 år som var fiskere eller som drev med fangst på havet. Forskrifter av 7. november 1908 gav konkrete retningslinjer for føring av fiskermantall. I følge disse forskriftene skulle kommuner opprette ei nemnd som skulle føre manntall over fiskere som var sykeforsikret. Kommunekassereren eller en person tilsatt av kommunestyret skulle være manntallsfører. I nemnda skulle manntallsføreren og kommunestyrerepresentanter være medlemmer. Nemnda bestemte hvem som kunne føres i dette manntallet. Nemndas avgjørelser kunne ankes til Riksforsikringsapellkommisjonen. Det kom endringar i denne lovgivningen i 1911, 1915, 1920 og 1948. Prosessen som førte til innføring av folketrygden i Norge i (1966) fikk også konsekvenser for denne nemnda.