Morten Leigh (1778-1816) kom til Røros som handelsmann først på 1800-tallet. Røros Kobberverk hadde den gangen eneretten til all detaljhandel med bergverksbefolkningen. Handelen foregikk gjennom provianthuset og ble ledet av proviantskriveren. Men det var vanskelig å opprettholde monopolstillinga. Også andre som drev med handel prøvde å skaffe seg fast utkomme på Røros, blant andre Morten Leigh. Det må helt fra verkets første tid ha foregått livlig handelsvirksomhet på bergstaden. Folk fra mange kanter av landet førte varene sine til Røros for å bytte, kjøpe og selge. Det utviklet seg etter hvert omfattende handelsforbindelser mellom bygder og landsdeler. Noe av handelen gikk til provianthuset, mye gikk utenom – fra mann til mann. Da Morten Leigh døde i 1816, overtok enka, Berthe Martha Beenberg (1776-1859) hele virksomheten. Madam Leigh, som hun ble kalt, beskrives som ei dyktig forretningskvinne. Hun var blant de tre første som fikk handelsprivilegium på Røros. Hun drev forretninga med støtte av sin svenske betjent Magnus Engzelius (1791 - 1868). I 1820 skjøt betjenten in 5000 sølvspesier i bedrifta og ble tatt opp som kompanjong. Siden har navnet Engzelius vært knyttet til bergstadens eldste handelshus. Hovedvirksomheten for drifta har helt opp til våre dager foregått i hus nr. 16 i Bergmannsgata, også kalt Leighgården. I 1859 ble Magnus Engzelius eneeier av bedriften og drev den under sitt eget navn til i 1865 da det ble endret til M. Engzelius & Søn.