Norsk historiker, dr. philos. Født i Bergen 7. juni 1932. Død i Oslo 10. mai 2013. Per Maurseth avla sin magisteravhandling i historie ved Universitetet i Oslo (UiO) i 1958 med tittel "Fra Moskva-teser til Kristiania-forslag. Det norske Arbeiderparti og Komintern 1921 til februar 1923". Han hadde i tillegg sosialøkonomi og sosiologi som støttefag. I 1958 og 1959 var han ansatt ved Institutt for sosiologi ved UiO som foreleser og redaktør av boka "Økonomiske institusjoner" i instituttets skriftserie "Det norske samfunnet". I 1960 ble han forskningsstipendiat NAVF på prosjektet "Den norske sentraladministrasjons rettssosiologi og forvaltningslære, UiO. Samtidig medlem av Institutt for samfunnsforskning og medarbeider ved Institutt for freds- og konfliktforskning. Fra 1964 til 1969 universitetsstipendiat ved Historisk institutt, UiO. Vikarprofessor i historie 1970-1971 ved Norges Lærerhøgskole, Universitetet i Trondheim. Deretter unversitetslektor/førsteamanuensis ved Historisk institutt UiO frem til 1982. Han ble dr. philos. i 1980 med avhandlingen "Sentraladministrasjonens historie, bind 1, 1814-1844". Maurseth var student under professor Jens Arup Seip. I 1982 ble Maurseth professor i historie ved Universitetet i Trondheim (senere NTNU) og ble der til han gikk av med pensjon i 2002. Maurseth forsket særlig på arbeiderbevegelsens historie og skrev blant annet "Gjennom kriser til makt. Arbeiderbevegelsens historie i Norge. Bind 3, 1920-1935". Han var prosjektansvarlig for forskningsprosjektene "Et samfunn mellom drøm, stål og virkelighet. Mo i Rana 1946-1990" (med Håkon With Andersen) og "Norsk Jern Holding AS og omstillingen av norsk stålindustri 1984-1996". Mangeårig medlem av redaksjonskomiteene for "Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie", "Arbeiderhistorie. Årbok for Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Oslo" og "Årbok for Arbeiderbevegelsens Historielag, Trondheim".