Nes brenneri ble stiftet i 1856 og brenneribygning ble oppført samme år. Årsaken til at Røykenvika ble et egnet sted for produksjon av sprit, var den rike tilgangen på poteter i distriktet. På tomta til Næs Brennerible det også bygget destilleri og landhandler, hvor det selvfølgelig ble solgt brennevin. I tillegg hadde brenneriet fjøs hvor brenneriets aksjeeiere leide plass til okser og ungdyr. Dyrene ble fôret med drank, som er et næringsrikt avfall fra spritproduksjonen. Fjøset ble revet i 1889. Deretter ble dranken fordelt til aksjeeierne. Leveransene av brennevin gikk blant annet til firmaer i Christiania. Spriten ble fraktet i tønner med hest til Randsfjord stasjon. De som kjørte fikk betalt pr. tønne. Brenneriet gjennomgikk moderniseringer i slutten av 1880-årene og kjøpte inn blant annet sprittank, metallkar og frørenseri. Det var produksjon i omtrent 6-7 måneder i året. Aksjeeierne vurderte hvert år om det var grunnlag for drift. I 1885 var det ingen produksjon, men de øvrige år ble brenneriet i drift fra oktober. De ansatte ble tilkalt og var på plass i løpet av få dager. Aksjeeierne hadde inntil 1914 pliktlevering på bygg og poteter. Ved til fyring ble ofte innkjøpt. I 1898 gjorde brenneriet forsøk på å lage maisbrennevin. Målet var å starte eksport. Det ble aldri noen stor produksjon av dette. Det var bygg og poteter som var viktigste råvare. I 1920 ble det besluttet at Næs Brenneri skulle selges til et annet selskap. Dette ble konstituert i 1923 under navnet Brandbu Brenneri. I 1928 ble brenneribygningen i betong og mur oppført, og brenneriet fremsto som et av de mest moderne jordbruksbrennerier i landet. Dranken ble nå solgt til bøndene i nærområdet som fôr til husdyr. Til gjengjeld var brenneriet et av få stedene i distriktet bøndene kunne selge sine varer og få betaling i form av penger. Som et ledd i en landomfattende rasjonalisering ble selskapene Brandbu Brenneri og Gjefsen Brenneri slått sammen og endret navn til A/L Hadeland Brenneri i 1955. All produksjonen ble flyttet hit til Røykenvika. På 1960-tallet ble det foretatt nye moderniseringer. Blant annet ble det innkjøpt nytt spritapparat. Virksomheten ga 10-12 sikre arbeidsplasser pr. år, noen færre de siste årene. Brenneriet ble regnet som en trygg arbeidsplass selv om det ikke var kontinuerlig drift hele året da man ikke hadde jevn tilførsel av poteter. Det gikk med cirka 10 kilo poteter til en liter sprit. Forbruket ved brenneriet etter andre verdenskrig var cirka 30.000 kilo poteter per dag. I årene fra 1955 til 1978 ble det ved Hadeland Brenneri levert 51,4 millioner kilo poteter. Omregnet til foredlet vare tilsvarer dette 5.286.209 liter sprit. Dette tilsvarer cirka 7,5 % av landets samlede produksjon i denne perioden. Som følge av ytterligere rasjonalisering ble produksjonen overtatt av Holmen Brenneri på Gjøvik i 1979. Siste dag med produksjon i denne bygningen var 12. april 1979. I dag rommer brenneribygningen leiligheter og selskapslokale. Her fins fortsatt en del av produksjonsutstyret, blant annet spritsøyle, dampregulator, kontrolltavle og spritmåler. For mer historikk om brenneriene se: Alm, Jens M., "Den norske dram".