Jon Andersen ble født på husmannsplassen Lunnereie i Lunner, i Jevnaker sogn, i 1863. Han var sønn av husmann Anders Johnsen (født 1835 Lunnereie, død 1905) og Birthe Marie Olsdatter (fødr 1843 Rønnerudeie, død 1923). Han ble senere kalt J. A. Ballangrud, og dette etternavnet kommer av husmannsplassen som han bodde på det meste av oppveksten, Ballangrudbråten. Interessen for sang og musikk var en morsarv. Hun kunne de fleste religiøse folketonene som var i bruk på Hadeland og i itllegg mange visetoner. I 1882 kom J. A. Ballangrud inn ved depotavdelingen ved 2. brigades underoffisersskole, der han fikk den kjente O. Koopang som sanglærer. I slutten av 1880-åra fikk han eget sangkor i Lunner, og han fikk lyst til sjøl å skrive musikk. Han lærte seg harmonilære og begynte å komponere. Det ble etterhvert en lang rekke komposisjoner, ca 300 i løpet av 50 år, derav en del harmoniserte folkemelodier fra Hadeland. De fleste komposisjonene er arrangert for blandet kor, men en del er også for tre- og firestemmig mannskor og for damekor. Mange skrev han sjøl tekst til, det største verket er "Søsterkirkene", på hele 11 nummer. Han ble gift 24. september 1890 i Trefoldighetskirken med Anne Kristensdatter (født 1870 i Børmarkstuen, Gran) Hun var datter av Kristen Andersen, skomaker og selveier på Ulverud i Gran. I 1890 er han sersjant i Infanteriet. J. A. Ballangrud kjøpte en annen plass, også kalt Ulverud i 1896. I 1943 ble han rammet av en stor ulykke, i det huset han bodde i brant ned og hele samlingen, unntatt folkemelodiene, gikk tapt. Han var da 80 år gammel. Selv om det hele så håpløst ut, gikk han etter sterke oppfordringer i gang med å rekonstruere komposisjonene, og han greide det virkelig. Han utarbeidet også et oversiktlig register over alle verkene, og overlot samlingen til Hadeland Folkemuseum med full eiendomsrett for museet. J. A: Ballangrud døde i 1953.