Om fattigkommisjonen før 1837, se innledning til "Soknekommisjon/bygdekommisjon". Ved formannskapsloven av 1837 ble fattigstellet et kommunalt anliggende. Fattigloven av 1845 ga nøiere regler for hvordan fattigforsorg skulle ordnes og klarla mandatet for de nye fattigkommisjonene som ble valgt. Fattigkommisjonens viktigste oppgave var å sette opp budsjett, bestemme hvilke personer som skulle nyte understøttelse og i hvilken form, og se til at fattede vedtak ble satt ut i livet. Fram til 1863 dekket kommisjonen selv utgiftene ved å utlikne fattigskatt. Denne oppgaven ble ved fattiglovene av 1863 overdratt til likningskommisjonen. Fattigloven av 1900 var felles for by og land. Etterhvert ble det opprettet også andre kommunale organer som skulle ta seg av sosiale oppgaver, sunnhetskommisjoner, trygdekontor, vergeråd, edruskapsnemnder, arbeidsledighetsnemnder og husmorvikarnemnder.