Fylkestinget er det øverse folkevalgte organ i fylkeskommunen. Det kommunale selvstyret i Norge ble etablert ved formannskapslovene av 14. januar 1837. Ved formannskapslovene ble det opprettet egne amtsformannskaper, bestående av ordførerne i alle landkommunene (senere kalt herredskommuner). Amtsformannskapet (amtstinget) var samlet en gang om året, og vedtok budsjett og behandlet amtskommunale saker. Hver landkommune i amtet var representert ved sin ordfører, som hver hadde én stemme. Amtmannen var ordfører for formannskapet, med møte og forslagsrett, men ikke stemmerett. Den eldste fogden stilte i amtmannens fravær, den yngste fogden var sekretær. Amtmannen var også den administrative lederen for amtskommunen, og forberedte og la fram saker til amtsformannskapet, satte opp forslag til budsjett og skatteutlikning