Leo Eitnger ble født i 1912 av jødiske foreldre i Böhmen, den gang en del av Østerrike-Ungarn. Han studerte medisin i Brno. Etter den tyske anneksjonen og delingen av Tsjekkoslovakia i 1939 flyktet han til Norge med bistand fra Nansenhjelpen og etablerte seg som lege, men mistet legelisensen i 1940 etter tyskerne okkuperte Norge. Han ble arrestert i 1942 og satt blant annet i konsentrasjonsleirene Falstad og Bredtvedt, før han ble sendt i konsentrasjonsleir i Auschwitz og Buchenwald. Etter andre verdenskrig vendte Leo Eitinger tilbake til Norge, hvor han giftet seg med Elisabeth Kohn i 1946. Han ble spesialist i psykiatri og tok doktorgraden i medisin i 1958. I 1966 ble han professor i psykiatri ved Universitet i Oslo og leder av psykiatrisk klinikk. Han gjorde studier av psykiske sykdommer hos flyktninger og overlevende fra nazistiske konsentrasjonsleirer, og la grunnlaget for utviklingen av krise- og katastrofepsykiatri som fag i Norge. Leo Eitinger var også sterkt engasjert i tidens samfunnsdebatt og skrev hyppig debattinnlegg og artikler i de norske avisene spesielt innen emnene rasisme, antisemittisme, Holocaust og menneskerettigheter. Han var også en ivrig foredragsholder rundt de samme emnene. Han ble norsk statsborger, og ble boende i Norge livet ut.