Året 1901 ble et tidsskille i Riastdistriktet. Fra det året gikk de over fra å melke simlene til å satse mer på kjøttproduksjon. Denne endringsprosessen var, ifølge Sverre Fjellheim, like gjennomgripende og dramatisk som overgangen fra fangstbasert til nomadisk reindrift i Rørostraktene på 15- og 1600- tallet. En av grunnene til at Paul Johnsen sluttet med intensiv melking, var at han trengte penger til å betale for alle erstatningskravene fra bøndene. I tillegg kom utgiftene til alle rettssakene han måtte føre på vegne av distriktet. Konfliktene med bøndene, som ofte havnet i retten, fortsatte for fullt på 1900-tallet. I løpet av denne perioden ble det etter hvert Paul Johnsens sønn, Anders Paulsen som tok over arbeidet etter sin far. Han hadde en god samarbeidspartner i Daniel Mortensson, som særlige engasjerte seg mye i Femundsaken, som omfattet konflikten mot Røros kobberverk. Daniel Mortensson skriver 26.10. 1915 i brev til Anders Paulsen: «Det gjelder samenes være eller ikke være i Femundmarka», der han blant annet foreslår navn på sakfører som kan tale deres sak.