Serien av bergverksregnskaper består av regnskaper for enkelte bergverk, for myntproduksjonen og for kobber- og bergverkstiende. Regnskapene for de enkelte bergverk gjelder det tidsrom vedkommende bergverk ble drevet for statens regning. Vi finner her regnskaper for KongsbergSølvverk og bergstad 1623-1813, Vallø salt-verk 1739-1812, Modum blåfargeverk 1773-1813,Kvikne kobberverk 1632-1656, Årdal kobberverk 1707-1760, Fossum jernverk 1625-1635, Barbu jernverk og Grødevika gullverk 1625-1652, Eidsvoll gullkisgruve 1758-1786 og Langøya kalkverk 1735-1765. Myntregnskapene består av Kristiania Mynts regnskaper 1628-1685 og Kongsberg Mynts regnskaper 1685-1811. Bergverkstienderegnskaper finnes for det sønna- og nordafjelske 1628-1692, kobbertienderegnskaper for det sønna- og nordafjelske 1700-1811 og kobberaksiseregnskaper for det nordafjelske 1688-1811. Regnskapene for Kongsberg Sølvverk er langt den største regnskapsserien i omfang. Vi finner her bl.a. kassa- og sjiktregnskaper 1623-1628 og 1659-1811, hammerregnskaper 1768-1809 og sagregnskaper, skog- og fløtningsregnskaper, smelteregnskaper, materialregnskaper og pensjonsregnskaper 1768-1811. Serien omfatter også en del skatteregnskaper for bergstaden Kongsberg: ekstraskatten 1762, rangskatten, prosentskatten på embetsinntekter av 1768 for Kongsberg og bergverkene sønnafjells, 1/4 %-skatten av 1781, innkomstskatten av 1810 og ildstedsskatten av 1812 samt sikt- og sakefallsregnskaper 1711-1811. Grunnet den vanskelige situasjon i Kongsberg etter Sølvverkets nedleggelse ble det ved kgl.res. 31.10.1806 bestemt at Kongsbergs fattigvesen skulle ledes av en egen direksjon bestående av amtmannen, fogden i Numedal og Sandsvær, byfogden, sognepresten og to borgere. Direksjonen hadde ved siden av selve fattigforsorgen ansvaret for ulike arbeids- og opplæringstiltak som ble igangsatt med statllige midler. Fattigvesenets regnskaper 1806-1811 finnes derfor i Rentekammerarkivet blant regnskapene for Sølvverket og bergstaden. Vallø