Arkivet består hovedsakelig av filologisk-historiske arbeider vedr. "Norske Gaardnavn", samt navneforskning og norsk historisk topografi forøvrig. En stor del har sammenheng med kommisjonen nedsatt i 1878 for revisjon av matrikkelen i Norge. (Se mer om denne kommisjonen i siste avsnitt i omtalen.) Det finnes også noe materiale om juridiksjonsforhold og middelalderske embetsmenn m.m. Materialet foreligger som håndskrevne protokoller, trykte matrikkelutgaver med Ryghs anmerkninger, notisbøker, korrespondanse og en del løst materiale. Arkivet inneholder materiale etter både professor Oluf Rygh og hans bror Karl Rygh. Samlingen ble gitt til Riksarkivet av Oluf Rygh og hans arvinger, samt av Kart Rygh ved flere avleveringer fra 1888 til ca. 1928. I 1940 ble arkivet overført til Norsk Stadnamnarkiv ved Universitetsbiblioteket, men er seinere returnert til Riksarkivet, det siste fra Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo i 2016. Filologen og historikeren Gustav Indrebø publiserte en katalog over innholdet i samlingen i tidsskriftet «Maal og Minne» i 1929. Arkivet har vært stilt opp etter denne katalogen i Riksarkivet. Det finnes også en håndskrevet katalog av Chr. Brinchmann fra 1905. Ved ordning og registering av arkivet i 2019 er det tatt betydelig hensyn til denne katalogen. Indrebøs rekkefølge er ikke fulgt slavisk, men hans nummerering er registrert for alle arkivenheter. Det meste av arkivet, det som er omtalt i Indrebøs katalog, er registrert i serie F med underserier. Forskjellige typer seddelregistratur er registert i serie H (bokstavene X, Y og Z i Indrebøs registrering). Materialet som ble returnert fra Institutt for lingvistiske og nordiske studier i 2016 var vanskelig å identifisere, eller er eventuelt ikke registrert i Indrebøs katalog. Det er derfor ordnet og registrert i en egen serie, G. Flere manuskripter av Oluf Rygh finnes i Riksarkivets manuskriptsamling. Det finnes også brev til Oluf Rygh i PA-1109 Rygh, familien og noe materiale etter Karl Rygh i PA-0298 Rygh m.fl. "Ved lov av 6. juni 1863 påbød Stortinget en alminnelig revisjon av matrikkelen i Norge. Under arbeidet kom det framlegg om å få rette på inkonsekvenser og feil i gårdsnavnene. I 1878 ble professorene Sophus Bugge, Oluf Rygh og prost Johan Fritzner oppnevnt som medlemmer i en kommisjon for revisjon av navnene i matrikkelen. I arbeidet samlet de informasjon om skrivemåter av navnene fra tiden før den store språklige endringen mot slutten av middelalderen. Videre samlet de opplysninger om hvordan navnene ble uttalt i folkelig uttale. Kommisjonen kom til at skrivemåten for gårdsnavnene så vidt som mulig måtte ligge nær uttaleformene." (Wikipedia: Norske Gaardnavne).