Hemnes var i 1589 et sokn i Alstahaug prestegjeld. Ved sokneprest Anders Dass' død i 1736 ble Alstahaug delt ved at Ranadistriktet ble utskilt for å danne to nye prestegjeld, Nesna eller "Ytre Ranen" og Hemnes eller "Indre Ranen". Delingen synes være bestemt ved åpent brev 30.3.1731, stadfestet 12.12.1738. Hemnes prestegjeld skulle ha en sokneprest og en residerende kapellan. Det ble opprettet gravplass på Storforshei ca 1820. Denne gravplassen var i bruk til 1892, da det kom kapell på Nordre Nevernes. Ved kgl.res. 19.4.1843 ble prestegjeldet, som da ble kalt Rana, delt i to, slik at Hemnes sokn dannet det ene og Mo sokn det andre prestegjeldet. Samtidig ble det residerende kapellaniet nedlagt. Ved kgl.res. 19.4.1849 ble gårdene Rundsvoll og Skogsmo overført fra Vefsn til Hemnes prestegjeld. V ed kgl.res. 25.2.1863 ble prestegjeldet delt i to sokn, hovedsoknet Hemnes og annekset Korgen. Til Korgen hørte gårdene fra og med Røssåauren (matr.nr. 41) til og med Lillebjerka (matr. nr. 90). Samtidig ble det tillatt å bygge kirke for Korgen ved hjelpekirkegården på gården Korgen. Høyeste res. 19.6.1886 tillot å legge en ny gravplass på et jordstykke av Hemnes prestegård. Ved høyeste res. 22.11.1887 ble det tillatt å opprette en ny kirkegård for Korgen anneks på et jordstykke av Benoni S Korgens gård. Ved kgl.res. 18.10.1918 ble borgerleiet Bardal overført fra Hemnes sokn til Nesna sokn og prestegjeld. Ved kgl.res. 5.4.1929 ble Hemnes sokn delt i to sokn, Elsfjord, tilsvarende herredet med samme navn, og Hemnes, som omfattet de nye herredene Hemnes og Sør-Rana. Ved kgl.res. 5.2.1965 ble Elsfjord sokn overført til Vefsn prestegjeld.