Vefsn var i 1589 et residerende kapellani under Alstahaug prestegjeld med kirke på Dolstad. Ved reskript 6.3.1767 ble Vefsn eget prestegjeld. Remnes på nordsiden og Sørnes på sørsiden av Vefsnfjorden skulle være grensegårder for Vefsn og Alstahaug prestegjeld, slik at alt som lå innenfor i fjorden, tilhørte Vefsn. Samtidig ble grensen mot Rana regulert slik at de gårdene som det hadde vært tvist om, Kongsdalen, Bleikvasslia og Bygdåsen skulle tilhøre Rana (Hemnes) prestegjeld. Leirfjorden, som før hadde soknet til Vefsn, ble delt mellom Tjøtta og Stamnes sokn i Alstahaug prestegjeld. Ved høyeste res. 18.7.1837 fikk beboerne ved Røsvatnet tillatelse til å opprette en hjelpekirkegård på Tustervatnets grunn. Beboerne skulle selv bekoste anlegg og vedlikehold, mens presten pliktet å forrette jordpåkastelse minst en gang årlig. Ved kgl.res. 19.4.1849 ble gårdene Rundsvoll og Skogsmo overført fra Vefsn til Hemnes. Kapellsoknet Hattfjelldal ble ved kgl.res. 3.8.1859 utskilt som eget prestegjeld. Grane kapell ble tillatt vigslet ved kgl.res. 7.9.1859. Det ble tillatt å bygge en kapellkirke og anlegge en kirkegård for Drevja på gården Nilsskog ved kgl.res. 26.7.1880. Ved kgl.res. 25.2.1927 ble Vefsn sokn delt i 3 sokn, Vefsn, Drevja og Grane. Grensene var fastsatt i møte 30.12.1926 i Vefsn herredsstyre. Ved kgl.res. 5.2.1965 ble Grane sokn utskilt fra Vefsn prestegjeld som eget prestegjeld. Samtidig ble Elsfjord sokn i Hemnes prestegjeld overf¢rt til Vefsn prestegjeld.