"Gyldendal har deponert de delene av sitt arkiv i Riksarkivet som utgjør sentrale kilder i norsk litteraturforskning og er mest påtrengende for forlaget, forskere og biografer å ha tilgang til. Det er mindre om interne og driftsmessige forhold i depositumet. Slike arkivsaker oppbevares fremdeles i GNF, i likhet med kontrakter, fotografier og noen andre referansesamlinger. I Gyldendals første år, da forlaget var lite og hadde en regelmessig organisasjon, var det i utgangspunktet ett sentralt arkiv med tre arkivrekker: Sekretariatskorrespondanse, Harald Grieg og originalbrev. Disse tre seriene (Da, Db og Dc) henger nøye sammen og må på mange måter betraktes som et hele. Arkivets hovedserie er Da, inneholdende bl.a. direksjonssaker og forfatterbrev gjennom 65 år. Det synes som Grieg har skilt ut de mest sentrale brevene til serie Db og Dc. Med tiden har gjerne hver redaksjon, avdeling og sentral forlagsperson dannet sin egen arkivrekke. Det er ingen gjennomgående system i de enkelte rekkene over tid. Korrespondanse, møtereferater, rundskriv og annet materiale kan ligge om hverandre. Det vanligste og grunnleggende arkiveringssystemet i de fleste seriene er at alt materiale er satt bort kronologisk i årganger. Innenfor årgangene er brevene og/eller sakene systematisert alfabetisk på navn eller emne. Arkivet er ikke lagt opp som et forskningsarkiv. Det vil si at det mangler kryssreferanser og indekser, og arkivrekkene er som oftest primært systematisert på dato og ikke på navn. Det betyr at enhver som vil sette seg inn i et forfatterskap, må pløye seg gjennom flere år med generell forlagskorrespondanse og annet materiale for å være sikker på å finne alle viktige opplysninger. For å identifisere den samlede korrespondanse med én forfatter, må man lete i henhold til hvem i forlaget forfatteren hadde kontakt med, hvilken redaksjon vedkommende tilhørte samt i hovedrekken (Da). Det er utarbeidet et navneregister over korrespondansepartnere."