Etter 1814 er deler av Danske Kansellis arkiv skilt ut og overført til Norge. Arkivet - slik det nå foreligger i Riksarkivet - er på ca. 165 hyllemeter og omfatter tidsrommet 1491-1814. Det består av flere pakkeserier som for en stor del inneholder konsepter og saksdokumenter til norske saker. Materialet er ujevnt bevart både over tid og innenfor de enkelte seriene. Kassasjoner foregikk særlig ved at dokumenter for bestemte saksområder ble tatt ut etter en tid. Protokollrekkene - både de som inneholder rent norske og felles dansk-norske saker - har inntil 1991 vært i det danske riksarkivet. Som ledd i den dansk-norske arkivavtale overføres protokollene med rent norske saker til Danske Magasin i det norske riksarkivet. I Riksarkivet har vi ellers avskrifter og/eller mikrofilm av de viktigste protokollrekkene. Nyordningen av Kanselliets organisasjon og forretningsgang i 1800 fikk betydning for arkivdanningen. Arkivet er derfor behandlet i to perioder: tiden fram til 1800 og perioden 1800-1814. I tillegg er en gruppe regnskapssaker, innberetninger og emneordnet materiale behandlet for seg. Arkivet før 1800 Fra første halvdel av 1500-tallet ble det praksis i Kanselliet å føre alle ekspederte kongebrev inn i egne brevbøker eller kopibøker. Av kongebrev var det to typer: åpne brev og lukkede brev eller missiver. De åpne brevene var rettet til undersåttene i sin alminnelighet og ble innledet med formularen: "Vi... (kongens navn) gjør alle vitterlig..." Slike brev omfattet f.eks. forordninger, lensbrev, skjøter, makeskiftebrev, benådninger og bevillinger, altså brev av rettsstiftende karakter. De lukkede brevene eller missivene var rettet til enkeltpersoner eller mindre grupper og ble innledet med: "Vår synderlig gunst tilforn..." De åpne brevene ble skrevet inn i kopibøker med betegnelsen registre, missivene i tegnelser. Fra 1572 førte Kanselliet separate kopibøker for de enkelte riksdelene, slik at vi fra nå har Norske registre og Norske tegnelser. Åpne brev som