Øyene som Kristiansund ligger på hørte til Bremsnes sokn i Kvernes prestgjeld i 1589. Ved åpent brev 6.1.1708 fikk innbyggerne i ladestedet Lillefosen tillatelse til å bygge kirke, men de skulle fremdeles sokne til Bremsnes. Grip ble formelt sett på som et residerende kapellani frem til 1827, men presten fikk alt i 1635 tillatelse til å flytte fra fiskeværet. Kapellanene bodde som regel i Lillefosen (Kristiansund). Ved kgl.res. 20.8.1827 ble det residerende kapellaniet nedlagt. Kristiansund og Grip ble fradelt Kvernes og sammen med Frei sokn i Tingvoll prestegjeld gjort til eget prestegjeld med byen som hovedsokn. Ved kgl.res. 28.10.1876 ble det opprettet et residerende kapellani for Kristiansund. Kateketembetet ble samtidig nedlagt. Fra 1.1.1882 ble gården Ranem, matr.nr. 1 i Gjemnes tinglag og Frei sokn, ved kgl.res. 3.12.1881 overført til Øre sokn i Tingvoll prestegjeld. Det ble gitt tillatelse til å bygge Nordlandet kirke ved kgl.res. 14.7.1911. Et tredje presteembete ble opprettet ved kgl.res. 24.4.1914. Ved kgl.res. 27.8.1937 ble det gitt tillatelse til å innrette et krematorium i gravkapellet på Kristiansund kirkegård. Som følge av kgl.res. 18.1.1863 ble Bolga og Valen kretser i Bremsnes sokn i Kvernes presgjeld med virkning fra 1.1.1964 overført til Frei sokn og Dale krets i Bremsnes overført til Kristiansund sokn. Med hjemmel i kgl.res. 5.4.1963 ble Frei kommunes del av Aspøya fra 1.1.1964 overført fra Frei sokn til Straumsnes sokn i Tingvoll prestegjeld. Ved kgl.res. 26.8.1966 ble den delen av Kristiansund sokn som lå på øya Nordlandet eget prestgjeld, samtidig som en prestestilling i Kristiansund prestegjeld ble inndratt. Ved kgl.res. 7.6.1985 ble Frei sokn utskilt som eget prestegjeld fra den tid departementet fastsatte.