Røros var i 1589 en del av Ålen sokn i Haltdalen prestegjeld. Ifølge Erlandsen ble det i 1649-50 bygd egen kirke for Røros. Kirken skulle ha blitt innviet 10.8.1651. Soknepresten i Haltdalen ble samtidig pålagt å bo på Røros. Haltdalen prestegjeld var for stort, og sokneprest Anders Bernhoft skal derfor i 1662 ha fått lov til å skille ut Røros som eget prestegjeld og overlate det til svigersønnen, kapellan Peder Ditlevsen. Lønn til soknepresten i Røros skulle utredes dels av verkets partisipanter og dels av kirkeinntektene i Trondheim og Akershus stifter. Gårdene Grådalen (matr nr 83 lnr 216 i Tolga) og Korssjøen (matr nr 84 lnr 217 220 i Tolga) som i geistlig sammenheng tilhørte Røros prestegjeld, ble ved kgl.res. 14.6.1851 i verdslig sammenheng overført til Røros tinglag fra Tolga tinglag. Ved kgl.res. 9.4.1870 ble det bestemt at det fra 1.8.1870 skulle ansettes en hjelpeprest for fjelldistriktene av Trysil, Rendalen og Røros prestegjeld, jfr. kgl.res 1.10.1868. Hjelpepresten skulle sortere under Hamar bispedømme. Det skulle bygges to kapell, et i Øvre Engerdal og det andre i Elgåen ved hjelpekirkegården. Ved kgl.res. 21.1.1873 fikk oppsitterne i Brekken og nærmestliggende strøk av Røros prestegjeld lov til å bygge eget kapell. Ved kgl.res. 13.2.1874 ble gården Nordre Tyvoll eller Enge overført fra Ålen sokn til Røros prestegjeld. Ved kgl.res. 23.11.1895 ble det bestemt at det faste årlige offer som oppsitterne i Elgåen kapelldistrikt hittil har svart til soknepresten i Røros, fra 1.1.1896 skulle svares til hjelpepresten for Østerdalens nordlige fjelldistrikter som var ansatt ifølge kgl.res. 9.4.1870. Elgåen kapell i Røros prestegjeld fikk eget kirketilsyn ved kgl.res. 12.1.1901. Ved kgl.res. 3.3.1910 ble Engerdal eget sokn, sammensatt av deler av Trysil sokn, Ytre og Øvre Rendalen sokn, Os sokn og Røros sokn. Inntil videre skulle hjelpepresten for Østredalens nordlige fjelldistrikter betjene det nye soknet, der Engerdal kapell ble soknekirke og de 3 andre kirker kapell. Hjelpeprestembetet for fjelldistriktene ble nedlagt fra 1.1.1911 og Engerdal sokneprestembete opprettet fra samme dato ifølge kgl.res. 3.11.1910. Fra 1.7.1917 skulle grensen mellom Os sokn i Tolga prestegjeld og Røros sokn ifølge kgl.res. 26.1.1917 "paa strækningen fra et punkt i amtsgrænsen (ved 5te kryds i den paa rektangelkartbladet "Røros" avlagte grænse) ca. 1600 m. sydøst for Kjølikjønna og sydøstover til Lillekjønna gaa efter en nærmere angit linje". Ved kgl.res. 15.12.1921 ble grensen mellom Røros og Tolga prestegjeld regulert på strekningen fra Lillerøtjørna til Flenskampen. Nærmere beskrivelse i resolusjonen (1921:538-39). Ved kgl.res. 20.7.1923 ble det gitt tillatelse til å bygge et kapell ved Jensvoll hjelpekirkegård etter arkitekt Claus Hjeltes plan. Ved kgl.res. 3.4.1925 ble prestegjeldet delt i fire sokn: Røros (bergstad), Røros landsokn, Glåmos og Brekken. Inntil videre skulle Røros landsokn bruke Røros kirke som soknekirke. Fra 1.1.1926 skulle både Brekken og Jensvoll (Glåmos) kapeller gå over til soknekirker ifølge kgl.res. 6.1.1926. Hitterdal kapell ble bygd i 1959. Konfirmerte 1798-1805; se også Trondheim Domkirke 601.B01.