Lofotoppsynet er en gammel ordning, og ble etablert ved lov av 23. mai 1857 hvor det ble bestemt at det skulle opprettes et statlig tilsyn for vinterfisket i Lofoten. Bakgrunnen for dette var blant annet konflikter som oppstod når nye redskaper gjorde sitt inntog på Lofothavet. Loven trådte i kraft vintersesongen 1859, og det ble tilsatt egen Oppsynssjef. Lofotloven har vært fornyet en rekke ganger frem til i dag. I 1857 ble loven endret med innføring av tilsynsmannsordning som ga fiskerne rett til å velge tilsynsmenn og et utvalg som skulle oppnevnes for hvert distrikt samtidig som det ble tilsatt egen utvalgsformann. Tilsynsmennene fungerte som oppsynets forlengende arm på Lofothavet og utvalgene fikk myndighet til å fastsette lokale vedtekter for sitt distrikt. Lofothavet ble delt inn i flere oppsynsdistrikt med egen oppsynsstasjon og oppsynsbetjenter for hvert distrikt. Oppsynsbetjentene stod ansvarlig for valg av tilsynsmenn og utvalgsmedlemmer. Valget fant sted når flertallet av fiskerne var ankommet distriktet og innmeldt til oppsynsstasjonen. Alle regulerende bestemmelser som ble truffet i utvalgene ble kunngjort for fiskerne i god tid før bestemmelsene trådte i kraft. Kunngjøringer ble gjort av oppsynsbetjentene med oppslag på oppsynsstasjonene i land. Senere ble vedtektene trykket i hefteformat og utgitt av Oppsynssjefen. Disse heftene utgis den dag i dag, samtidig som man er gått over til en ordning med kunngjøringer overlokalradio og oppsynsfartøyenes VHF-radio. Det spesielle med utvalgsordningen er at den er brukerstyrt, det vil si det er fiskerne selv som gjennom sine representanter i utvalgene lager reglene for hvordan skreifisket i Lofoten skal gjennomføres. Utvalgs- og oppsynsordningen i Lofoten er en særegenhet i dagens fiskeriforvaltning. Fra og med 1990 ble oppsynstjenesten med oppsynssjefen underlagt Fiskeridirektoratets kontrollverk i Svolvær, som samtidig fikk ansvaret for å utgi den årlige beretningen om Lofotfiskets gang. Utvalgsformannen ble i samme omgang underlagt rettledningstjenesten med kontorsted på Leknes. Dette ble bestemt ut fra prinsippet om at den lovgivende og den utøvende myndighet skulle fungere som to atskilte enheter. I ettertid har kontrollverket og rettledningstjenesten blitt slått sammen til én enhet - Fiskeridirektoratet. I perioden 1993 til 1996 gjennomgikk Lofotoppsynet en omfattende endringsprosess med opphevelse av tilsynsmannsordningen og endring av antall oppsynsdistrikt fra 14 til 4, som i valgordningen på utvalgsmedlemmer ble lagt til årsmøtet i Nordland Fylkes Fiskarlag. I 1999 gjennomgikk også utvalgsordningen en omfattende evaluering, hvor en konkluderte med at ordningen fungerte tilfredsstillende, og at en ikke kunne se at noe annet alternativ var mer hensiktsmessig. I år 2000 overtok utvalgsformannen ansvaret for å utgi årsberetningen for Lofotfiskets gang. Denne endret tittel til "melding fra utvalgsformannen for Lofotfisket". I 2001 ble det av alle utvalgene foretatt en total gjennomgang av regelverket, hvor det ble fattet vedtak om opphevelse av alle vedtektene for deretter å vedta dem på nytt fra møtets dato. Dette ble gjort for å sikre at ordlyd og innhold i vedtektene var juridisk gjeldende i rettssystemet. Samtidig gikk tidligere vedtekter over til å bli forskrifter på lik linje med øvrige regulerende bestemmelser for fiske og fangst. I 2002 ble helligdagsfredningen opphevet på generelt grunnlag. Da utvalgene ble forelagt denne bestemmelsen var var det stor motstand mot å oppheve fredningen under Lofotfisket. Utvalgene var alle enstemmige om å videreføre helligdagsfredningen i den tiden Lofotoppsynet var satt. Arkivbegrensning og kassasjon: Materialet er bevarings- og kassasjonsvurdert etter Statens fellesregler for bevaring og kassasjon og bevarings- og kassasjonsvedtak for Fiskeridirektoratet fra 14.10.2019, vedtak nr. 1224.