Den 25. november 1905 hadde Nordaas bygget ferdig gamle Øgreyfoss kraftstasjon i utkanten av Egersund. Selv om det var bygget kraftforsyning til industri i Dalane kommunene årene før dette, var Øgreyfoss den aller første etableringen av energiforsyning til allmenn benyttelse i Egersund og Rogaland. Dette var starten på det selskapet som senere ble Dalane Energi. Utover på 1900-tallet ble det bygget ut elektrisitetsverk i de ulike kommunene i Dalane. Flere ble slått sammen gjennom kommunesammenslåingen på 60-tallet, og i 1977 ble elektrisitetsverkene i de fire Dalane-kommunene Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal slått sammen. Den 1. januar 1978 ble Dalane Elverk etablert. 22 år senere, i januar 2000, ble selskapsnavnet endret til Dalane Energi og organisert som et interkommunalt selskap (IKS), eid av de samme fire Dalane-kommunene. Dalane Energi IKS besluttet i juni 2016 å foreta en omdanning av selskapsform til aksjeselskap gjennom opprettelsen av det nye morselskapet Dalane Energi AS, fortsatt eid av de fire Dalane-kommunene. Kilde: dalane-energi-konsern.no

Landbrukskontoret er i dag (2022) plassert i tjenesteområdet «Teknikk og samfunn» og er i hovedsak tilknyttet «Hovedutvalg for Landbruk, miljø og teknikk». I perioden 1981-1993 var landbruksforvaltningen statlig. Arkivene etter landbrukskontorene har likevel blitt holdt samlet og oppbevares i hovedsak i kommunale arkivinstitusjoner. Landbrukskontoret i Sokndal har saksbehandling knyttet mot særlover som jordlov, skoglov, konsesjonslov, odelslov og ulike tilskuddsordninger i næringen. Det utføres offentlige rådgivnings- og informasjonsfunksjoner opp mot jord- og skogbruk, samt bygdeutvikling generelt.

Formannskapslovene ble avløst av kommunelovene av 1921. Disse lovene var tilpasset den utvikling og vekst som kommunalt selvstyre og forvaltning hadde gjennomgått. Mange kommuner trengte nå både en administrasjon og bedrifter utover kommunestyre og formannskap for å utøve sine oppgaver. Det ble adgang til å opprette utvalg, styrer og komitéer for å løse faste eller spesielle oppgaver i kommunen. Videre ga loven adgang til å opprette faste eller midlertidige utvalg, styrer og komitéer for å ivareta oppgaver som lå under kommunestyret. Det kunne også være styrer og råd for kommunale bedrifter. Loven omfattet også styrer og komitéer som to eller flere kommuner opprettet for å løse felles oppgaver. I påvente av ny lov om barnevern vedtok Stortinget 22.august 1947 midlertidig tillegg til pleiebarnsloven og barneforsorgsloven.Tillegget omhandlet særlig tilsynet med barnehjem, men bestemte også at departementets godkjennelse skulle foreligge før noen satte i gang drift av barnekrybbe, barnehage, daghjem o.l. Regjeringen Bratteli la fram forslag til lov om barnehager i Ot.prp. nr. 23 (1974-75). I proposisjonen ble det lagt vekt på at barnehagen både var et pedagogisk tilbud, et sosialpedagogisk virkemiddel og et sosialpolitisk hjelpetiltak. Da Stortinget i juni 1975 vedtok den første loven om barnehager, var det en milepæl i sektorens historie. Barnehagen fikk en selvstendig plass i offentlig politikk, og forbindelseslinjene til barnevernet var svekket. Kilder: Mykland og Masdalen: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene. Universitetsforlaget 1987. Kunnskapsdepartementet: Om lov om endringer i barnehageloven, Ot.prp. nr. 47 (2007-2008)

I påvente av ny lov om barnevern vedtok Stortinget 22.august 1947 midlertidig tillegg til pleiebarnsloven og barneforsorgsloven.Tillegget omhandlet særlig tilsynet med barnehjem, men bestemte også at departementets godkjennelse skulle foreligge før noen satte i gang drift av barnekrybbe, barnehage, daghjem o.l. Regjeringen Bratteli la fram forslag til lov om barnehager i Ot.prp. nr. 23 (1974-75). I proposisjonen ble det lagt vekt på at barnehagen både var et pedagogisk tilbud, et sosialpedagogisk virkemiddel og et sosialpolitisk hjelpetiltak. Da Stortinget i juni 1975 vedtok den første loven om barnehager, var det en milepæl i sektorens historie. Barnehagen fikk en selvstendig plass i offentlig politikk, og forbindelseslinjene til barnevernet var svekket. Kilder: Mykland og Masdalen: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene. Universitetsforlaget 1987. Kunnskapsdepartementet: Om lov om endringer i barnehageloven, Ot.prp. nr. 47 (2007-2008)

I påvente av ny lov om barnevern vedtok Stortinget 22.august 1947 midlertidig tillegg til pleiebarnsloven og barneforsorgsloven.Tillegget omhandlet særlig tilsynet med barnehjem, men bestemte også at departementets godkjennelse skulle foreligge før noen satte i gang drift av barnekrybbe, barnehage, daghjem o.l. Regjeringen Bratteli la fram forslag til lov om barnehager i Ot.prp. nr. 23 (1974-75). I proposisjonen ble det lagt vekt på at barnehagen både var et pedagogisk tilbud, et sosialpedagogisk virkemiddel og et sosialpolitisk hjelpetiltak. Da Stortinget i juni 1975 vedtok den første loven om barnehager, var det en milepæl i sektorens historie. Barnehagen fikk en selvstendig plass i offentlig politikk, og forbindelseslinjene til barnevernet var svekket. Kilder: Mykland og Masdalen: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene. Universitetsforlaget 1987. Kunnskapsdepartementet: Om lov om endringer i barnehageloven, Ot.prp. nr. 47 (2007-2008)

Norges bondekvinnelag har skiftet navn til Norges bygdekvinnelag. Det er en selvstendig kvinneorganisasjon skilt ut fra Norges bondelag med formål om å få flere kvinner med i arbeidet for bygdefolket. Lagetskiftet navn til Bygdekvinnelag etter årsvedtak i 2002.

Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale eller fylkeskommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret eller fylkestinget, herunder påse at kommunen eller fylkeskommunen har en forsvarlig revisjonsordning, jf. § 4 i Forskrift om kontrollutvalg.

Formannskapslovene hadde ingen skattebestemmelser, og en opprettholdt tidligere praksis ved utligning og innkreving av skatt for å dekke utgifter. I 1892 og 1911 ble det vedtatt skattelover for byer og landdistrikt, der grunnstrukturen var at skatten skulle utlignes av en kommisjon eller nemnd. Det skulle være tilgang til å klage og det skulle finnes et kontrollapparat. Fram til 1965 hørte ligningsvesenet til kommunalforvaltningen, men da gikk det over til å bli rent statlig. Skattefundamentet var forskjellig fra skatt til skatt og til ulike tider, og det var til dels ulikheter mellom land og by. Hovedsakelig har skattefundamentet vært matrikkelskyld på landet, og eiendom, næringsvirksomhet, formue og inntekt i byene. Etter hvert gikk dette over til skattlegging av formue og inntekt. Arkivmaterialet etter ligningsnemnda/ligningskommisjonen består av møtebøker, kopibøker, journaler og ulike skattelister/ligningsprotokoller, takstbøker og korrespondanse. Det kan også finnes klager og meldinger som angår ligningen. Forhandlingsprotokollen skulle være autorisert av formannskapets ordfører. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 56ff.

Formannskapslovene hadde ingen skattebestemmelser, og en opprettholdt tidligere praksis ved utligning og innkreving av skatt for å dekke utgifter. I 1892 og 1911 ble det vedtatt skattelover for byer og landdistrikt, der grunnstrukturen var at skatten skulle utlignes av en kommisjon eller nemnd. Det skulle være tilgang til å klage og det skulle finnes et kontrollapparat. Fram til 1965 hørte ligningsvesenet til kommunalforvaltningen, men da gikk det over til å bli rent statlig. Skattefundamentet var forskjellig fra skatt til skatt og til ulike tider, og det var til dels ulikheter mellom land og by. Hovedsakelig har skattefundamentet vært matrikkelskyld på landet, og eiendom, næringsvirksomhet, formue og inntekt i byene. Etter hvert gikk dette over til skattlegging av formue og inntekt. Arkivmaterialet etter ligningsnemnda/ligningskommisjonen består av møtebøker, kopibøker, journaler og ulike skattelister/ligningsprotokoller, takstbøker og korrespondanse. Det kan også finnes klager og meldinger som angår ligningen. Forhandlingsprotokollen skulle være autorisert av formannskapets ordfører. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 56ff.

Hans Christian Fredriksen var kjøpmann i Rekefjord

Kinoen holder i dag til i rådhuset i Hauge i Dalane og har 295 sitteplasser. Sokndal ungdomslag kino er forløperen (avlevert til IKA i 2011).

Laget ble stiftet i 1966 og skulle arbeide for å få bedre fjernsynsignaler i Sokndal kommune. Oppløst i 1976.

Det fungerte et valgstyre for Sogndal ladested allerede før Sogndal ladested ble opprettet i 1858. Dette valgstyret fungerte fra 1829 og var en konsekvens av lov av 24. juni 1828" om bestemmelser angående mantallene over stemmeberettigede innvånere samt regler for valg og distriktsforsamlinger". Her ble det bestemt at mantall m.m på landet skulle føres i to eksemplarer som ble oppbevart hhv. hos forgden og presten. Det er arkivsaker etter denne virksomheten som ble ført videre av valgstyret i Sogndal ladested etter 1858. Valgstyret i Sogndal ladested fungert i forbindelse med stortingsvalg og kommunevalg fram til 1939. I 1944 ble Sogndal ladested nedlagt i forbindelse med innlemmelse i Sokndal kommune. Til å begynne med ble valgene styrt av statens embetsmenn. På landet stod presten for stortingsvalget og fogden eller lensmannen for kommunevalget. I valgloven av 1896 og lov om manntall og stortingsvalg av 1900 ble det innført valgstyrer i landdistriktene for henholdsvis kommune- og stortingsvalg. Administrasjonsapparatet ved de to valgene var forholdsvis likt, og det ble også brukt ved andre valg og avstemninger (for eksempel i forbudssaken). Valgstyret skulle som regel bestå av lensmannen og formannskapet eller sognets formenn. Etter kommuneloven av 1925 skulle valgstyret opprette lokale stemmestyrer til å lede valgene når de ble holdt på mer enn tre steder i kommunen. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene." Side 40-49. Universitetsforlaget, 1987

Sogndal ladested som administrativ enhet fungerte i perioden 1858 til og med 1944. Fra 1944 ble området som utgjorde Sogndal ladested en del av Sokndal kommune Sogndal ladested formannskap endret seg i takt med utviklingen i kommunelovgivningen i Norge på 1800-tallet og 1900-tallet.Ifølge formannskapslovene av 1837 skulle det være valgte kommunale styringsorganer både på landet og i byene: Et formannskap og et representantskap som ble valgt hver for seg (Valglovene av 1896 bestemte at formannskapet skulle velges innen representantskapet eller kommunestyret). Mens formannskapet hadde en direkte forløper i byene, var det på landet en helt ny instans. Ordfører og viseordfører ble valg av og blant medlemmene i formannskapet, med en funksjonstid på ett år i kjøpstedene og to år på landet. Formannskapet skulle: 1. På forespørsel gi innstiling ovenfor øvrigheten, 2. Motta, behandle og gi svar på spørsmål som ble reist for det, 3. Søke øvrigheten om det som var nødvendig for kommunens beste, 4. Kontrollere at det ble avgitt regnskap for kommunens kasser, og få det revidert og desidert, og 5. Våke over og ivareta kommunens interesser. Formannskapet skulle legge alle viktige saker frem for representantskapet. Representantskapet var ingen selvstendig besluttende forsamling, formennene møtte og hadde stemmerett også her. Senere (i 1879) ble en del myndighet overført til kommunestyret/representantskapet fra formannskapet. Dette gjaldt valg av ordfører og viseordfører (som fortsatt skulle velges blant formennene) og revisjon og godkjenning av kommunens regnskaper. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987.