Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 23., 24. og 25. ordentlige storting 1874, 1875 og 1876, som dekker valgperioden 1873–1876. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner, departementsskrivelser og representantforslag til henvendelser fra allmennheten og søknader om pensjon. Dette var den andre valgperioden med årlig storting, etter at dette ble vedtatt i 1869. Det var 111 representanter i perioden, og det ble avgitt 37 399 stemmer ved valget (i flg. SSB). Det var totalt 81 970 stemmeberettigede (i flg. SSB), så valgdeltagelsen var 45,6%. Før innføringen av parlamentarismen hadde regjeringen, som ble utpekt av kongen, grunnlovsfestet forbud mot å møte i Stortinget. I 1872 vedtok Stortinget en grunnlovsendring om statsrådenes adgang til Stortinget. Regjeringen innstilte på sanktionsnektelse, og kongen nedla veto. Dette førte til en bitter strid mellom regjering og storting som kulminerte med at Stortinget stilte regjeringen for riksrett i 1882. Først når Sverdrups fikk i oppdrag å danne ett nytt ministerium 23. juni 1884 ble striden løst og Norge ble satt på kurs mot parlamentarismen. (Kilde https://snl.no/Norsk_historie_fra_1815_til_1905 , https://snl.no/parlamentarisme og https://no.wikipedia.org/wiki/Parlamentarisme) Arkivet består i hovedsak av innstillinger fra de ulike komiteene. Debatten rundt en grunnlovsendring om statsrådenes adgang til Stortinget er den viktigste enkeltsaken i perioden. Det første lovforslaget kom i 1871, Stortinget vedtok grunnlovsendringen på nytt i 1874, og debatten rundt dette er et gjennomgangstema i arkivet. Andre viktige saker er utbygging av jernbane og veinett, og bidrag til dampskipsfarten. Kong Oscar II ble kronet i Trondhjem 1873 (forrige valgperiode). Hans regjeringstid ble preget av kraftige politiske kamper og hans forsøk på å forhindre innføringen av parlamentarismen.

Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 26., 27. og 28. ordentlige storting 1877, 1878 og 1879, som dekker valgperioden 1876–1879. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner, departementsskrivelser og representantforslag til henvendelser fra allmennheten og søknader om pensjon. Dette var den tredje valgperioden med årlig storting, etter at dette ble vedtatt i 1869. Det var 111 representanter i perioden, og det ble avgitt 36 344 stemmer ved valget. Det var totalt 84 253 med stemmerett og valgdeltagelsen var på 43,1% (i flg. snl.no). Før riksrettssakene mot regjeringen Selmer i 1884 hadde statsrådene, som ble utpekt av kongen, grunnlovsfestet forbud mot å møte i Stortinget. I 1872 vedtok Stortinget en grunnlovsendring om statsrådenes adgang til Stortinget. Regjeringen innstilte på sanktionsnektelse, og kongen nedla veto. Dette førte til vetostriden mellom regjering og storting som kulminerte med at Stortinget stilte regjeringen for riksrett i 1882. (Kilde https://snl.no/Norsk_historie_fra_1815_til_1905 og https://snl.no/parlamentarisme) Arkivet består i hovedsak av innstillinger fra de ulike komiteene. Debatten rundt en grunnlovsendring om statsrådenes adgang til Stortinget er stadig den viktigste enkeltsaken i perioden. Det første lovforslaget kom i 1871, og Stortinget vedtok grunnlovsendringen igjen i 1877. Debatten rundt dette i 1877 gjenspeiles i arkivet. I 1879 kom det er forslag til endring av det norske flagg, og det er sent inn mengder med uttalelser vedrørende dette. Uttalelsene kommer fra sjømannsforeninger, redere, handelsstanden og andre enkeltborgere og foreninger fra hele Norge. Andre viktige saker i perioden er utbygging av jernbane og veinett, og bidrag til dampskipsfarten. I dette arkivet er det også materiale fra «den parlamentariske skattekommisjonen av 1877». Det var Sverdrup som foreslo nedsettelsen av en skattekommisjon da «rigets skattevæsen bør tages under overveielse af kyndige mænd». Kommisjonen, bestående av 9 medlemmer, skulle ta rikets skattevesen under overveielse for så å avgi sine betenkninger til neste storting, ledsaget av utkast til lovbestemmelser.

Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 29., 30. og 31. ordentlige storting som dekker valgperioden 1879–1882, samt det 8. overordentlige storting. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner og representantforslag, til supplikker fra allmennheten og søknader om pensjoner. Arkivet er under ordning

Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 44., 45 og 46. ordentlige storting 1895, 1896 og 1897 som dekker valgperioden 1894–1897. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner og representantforslag, til supplikker fra allmennheten og søknader om pensjoner. Stortingsvalget ble avholdt i perioden 11. august - 23. november 1894 og representantene ble valgt gjennom indirekte valg. Det vil si at de stemmeberettigede valgte egne representanter, kalt valgmenn, som igjen utpekte stortingsrepresentantene. Menn over 25 år som betalte minst 500 kroner i skatt på landsbygda eller minst 800 kroner i kjøpstedene hadde stemmerett, under forutsetningen av at de «ikke som Tyende tilhøre en Andens Husholdning» og de måtte ha bodd minst ett år i valgkretsen. Det ble valgt inn 114 representanter på Stortinget. Venstre fikk den største enkeltpartigruppen med 57 representanter, Høyre 33, Moderate Venstre 12, Centrum (som ble stiftet i 1893 for å være et parti for venstrebønder) 2, mens det var 10 som ikke representerte noe parti. Ved valget i 1894 nådde valgdeltakelsen et historisk høydepunkt idet 91 av 100 stemmeberettigede deltok. Dette var også det første valget der Arbeiderpartiet stilte med eget program og egne kandidater. Partiet fikk en oppslutning på 0,3 %. Valgresultatet førte til at Emil Stangs andre regjering søkte avskjed 31. januar 1895. I statsråd 27. februar ba kong Oscar II regjeringen trekke avskjedssøknaden tilbake. Regjeringen erklærte seg ikke villig til å godta kongens oppfordring. I statsråd 14. oktober 1895 ble Emil Stangs andre avskjedssøknad innvilget av kongen. Dette skjedde etter at statsministeren hadde stilt kabinettspørsmål på behandlingen av utenrikssaker i den svensk-norske personalunionen. Samtidig ble Francis Hagerups første regjering utnevnt. Forholdet til Sverige hadde i lengere tid vært preget av unionskonflikten. 11. mai 1895 ble mellomriksloven sagt opp av svenskene og forholdet mellom landene ble mer preget av uenigheten omkring konsulatsaken. 17. mai samme år forhøyet Riksdagen krigskreditivet som stod i til regjeringens disposisjon i tilfelle krig. I Norge ble dette oppfattet som en truende handling. I alvoret som fulgte ble utbrytere fra Høire og Venstre enig om å samle seg om å åpne for forhandlinger med svenskene om konsulatvesenet og unionens fremtid. Noen eksempler på viktige saker i perioden: Flere saker berørte utbygging av den nye infrastrukturen i landet. Det ble bevilget penger til nye telegraflinjer, veistrekninger og dampskipsruter. I tillegg ønsket flere private telefonselskaper at staten skulle overta dere linjer. Jernbaneutbyggingen fikk også mye oppmerksomhet og forslag om flere nye linjetraseer ble behandlet. Andre saker som ble behandlet var forslag om innføring av toll på import av diverse varer som sto i konkurranse med norske produsenter. Det ble også fremmet flere søknader om statsbidrag til kveg og landbruksutstillinger. Etter Alfred nobels død fikk Stortinget i oppgave å velge en komite som skulle dele ut Nobels fredspris. I stortingets arkiv ligger en avskrift av Nobels testamente. Videre behandlet Stortinget forslag til nye lover og endringer i eksisterende lover. Blant annet ny lov om abnorme børns undervisning, lov om kommunale slagtehuse og kjødkontrol, om skattevæsenet i landkommunene og i byerne, lov om indskrænkning i adgang til at slippe hingste, tyre, gjedebukke og springvære paa beite, forslag om at «17de mai maa blive lovfæstet som fridag», væreierloven, Lofotloven, lov ang. utryddelse av rovdyr og ny jaktlov, lov om brændevintilvirkning, lov om udskjænkning og udsalg af øl, vin, mjød og cider i kjøbstæderne og ladestædene, lov om margarin og margarinost.

Arkivet inneholder dokumenterer fra Stortingets parlamentariske virksomhet på det 47., 48. og 49. ordentlige storting 1898, 1898-1899 og 1899-1900, som dekker valgperioden 1898–1900. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner, departementsskrivelser og representantforslag til henvendelser fra allmennheten og søknader om pensjon. Stortingsvalget ble avholdt i perioden 14. august til 30. november 1897 og representantene ble valgt i gjennom indirekte valg. Det vil si at de stemmeberettigede valgte egne representanter, kalt valgmenn, som igjen utpekte stortingsrepresentantene. Det ble valgt inn 114 representanter på Stortinget. Venstre fikk den største enkeltpartigruppen og fikk rent flertall med 79 representanter, Høyre fikk 22 representanter, Moderate Venstre 8 representanter og 5 representanter var uten partitilknytning. Valgdeltagelsen (blant de stemmeberettigede) var 85,3%. Valget resulterte i at Francis Hagerups regjering måtte gå og Johannes Sten kunne danne sin andre regjering. Regjeringen hadde på grunn av Venstres store fremgang rent flertall i Stortinget. Forholdet til Sverige hadde i lengere tid vært preget av unionskonflikten. Den tredje og siste unionskomiteen la fem sin innstilling januar 1898. Komiteen hadde mislyktes med forhandlinger om endringer i Riksakten og konklusjonen fra både mindretallet og flertallet var at det det ikke var mulig å komme frem til en felles konklusjon. Det endte med at forslaget fra komiteen ble avvist i et sammensatt statsråd høsten 1898. Noen eksempler på viktige saker i perioden: Endring i valgordningen i Grunnloven som medførte innføring av allmenn stemmerett for menn og suspensjon av stemmerett for borgere som var avhengig av fattigunderstøttelse. Flere saker berørte utbygging av den nye infrastrukturen i landet. Det ble bevilget penger til nye telegraflinjer, veistrekninger og dampskipsruter. Jernbaneutbyggingen fikk også mye oppmerksomhet og forslag om flere nye linjetraseer ble behandlet. Blant annet Ofotbanen, Bergensbanen, Smaalensbanen og Dovrebanen. Spørsmålet om Ofotbanen engasjerte de berørte kommunene i regionen og arkivet inneholder flere telegrammer og brev om deres meninger i saken. Andre saker som ble behandlet var innstillingen fra Lappekommisjonen som arbeide med grenseforholdene mellom Sverige og Russland, forslag om innføring av toll på import av diverse varer som sto i konkurranse med norske produsenter (f.eks. ljåblad, huggen sten og paraplyhåndtak), salg av prestegårder til dannelse av fond til lønn til av geistlige, diverse søknader om statsbidrag i anledning deltagelse på verdensutstillingen i Paris, søknad om bevilgning til reiser på Vestlandet for å samle inn folkemelodier, eventyr og sagn, div. søknader om statsbidrag til kveg og landbruksutstillinger. Videre behandlet Stortinget forslag til flere lover og endringer i lover. Blant annet ny fattiglov, lov om forbud mot fangst av hval, lov om ligbrænding, lov om jordmodervæsenet, lov om forbud mot salg av tobakk til barn, lov om konsulater, lov om rettergangsmaaden i straffesager (rettmedicinsk sagkyndig, lov ang. utryddelse av rovdyr og ny jaktlov. 1890-tallet var preget av stortingets engasjement i fredssaken. Stortinget var blant de mest aktive parlamentene i IPU, og norske politikere deltok på fredskonferanser nesten hvert år fra 1890. I 1899 var Stortinget vertskap da den 9. interparlamentariske fredskonferansen gikk av stabelen i Kristiania.

Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 50., 51. og 52. ordentlige storting 1900-1901, 1901-1902 og 1902-1903, som dekker valgperioden 1900–1903. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner, departementsskrivelser og representantforslag til henvendelser fra allmennheten og søknader om pensjon. Stortingsvalget i 1900 ga Venstre 74 av totalt 114 stortingsrepresentanter, mens Høyre, som nest største parti, fikk 30. Det var dermed fortsatt venstre-regjering og Johannes Steen ble sittende som statsminister. Steens regjering økte innsatsen på forsvarssiden – også ved at offiseren Georg Stang ble forsvarsminister. Det var venstre-regjering hele perioden. Den 21. april 1902 var det statsminister- og regjeringsskifte da den 75-årige Steen søkte avskjed for seg og sin regjering, og Otto Blehr overtok. I 1900 ble Johan Castberg valgt inn på Stortinget, en av de mest markante sosialpolitiske skikkelsene i de første tiårene av 1900-tallet. I 1901 dannet han «Stortingets demokratiske reformforening», en forening av arbeidersamfunnsrepresentanter, radikale venstremenn og sosialister som øvet et konstant press på Venstre i sosialpolitiske spørsmål (forløperen for partiet Arbeiderdemokratene). En viktig sak, som fikk stor betydning for neste stortingsperiode, var forhandlingene i konsulatsaken, som i 1902 var preget av forhandlingsvilje. Konsulatsaken ledet til slutt til brudd og unionsoppløsning i 1905. Etter å ha blitt valgt av Stortinget 1897 trådte Den norske Nobelkomité sammen for første gang 12. september 1900. 10. desember 1901 ble den første Nobels fredspris annonsert i Stortingssalen. Prisen på 150 782 svenske kroner ble fordelt mellom to vinnere, Jean Henri Dunant, for sin rolle i grunnleggelsen av den internasjonale Røde Kors-komiteen og Genevèkonvensjonene, og Frederic Passy, pasifist og grunnleggeren av Fredsligaen. Andre viktige saker i denne perioden var stemmerett for kvinner, den nye seminarloven og landsmålets stilling samt ny lov om tilsyn med arbeid i fabrikker. Underskriftskampanjer og protestskriv vitner om stort engasjement rundt disse sakene. Et gjennomgangstema er også utbygging av telefonanlegg og telefonlinjer over hele landet samt saker vedrørende jernbanen og veianlegg.

Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 53., 54. og 55. ordentlige storting 1903-1904, 1904-1905 og 1905-1906, som dekker valgperioden 1903–1906. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner, departementsskrivelser og representantforslag til henvendelser fra allmennheten og søknader om pensjon. Valget i 1903 var det siste hvor indirekte valg av representantene ble praktisert. Det vil si at de stemmeberettigede valgte egne representanter, kalt valgmenn, som utpekte i sin tur valgte stortingsrepresentantene. Det ble valgt inn 117 representanter på Stortinget. Venstre fikk den største enkeltpartigruppen med 48 representanter. Samlingspartiet, som var en politisk sammenslutning av partiene Høyre (47), Moderate Venstre (10) og Liberale Venstre (5), fikk til sammen 62 representanter. Samlingspartiet ble dannet som en front mot Venstres sosiale og unionspolitiske radikalisme. Arbeiderpartiet fikk valgt inn sine første 5 representanter, mens Arbeiderdemokratene fikk 2 representanter. Valgdeltagelsen (blant de stemmeberettigede) var på 55 %. Francis Hagerup dannet 22. oktober 1903 den nye regjeringen. Blant statsrådene var Christian Michelsen. Han overtok statsministerposten etter bruddet i konsulatforhandlingene i februar 1905. Viktige saker i perioden: Utenrikspolitisk var perioden preget av unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige og opprettelsen av et eget konsulatvesen. Deler av materialet knyttet til unionsoppløsningen befinner seg i Stortingets indre arkiv, blant annet Carl Berners manuskript til 7. juni-beslutningen, Oscar 2.s brev til Stortingets president og Karlstadoverenskomstene. Innenrikspolitisk var arbeidsledighet og sosial nød et tilbakevendende tema. Stortinget behandlet mange saker som gjaldt ekstraordinære tiltak for å skaffe sysselsetting til de arbeidsledige og demme opp mot fattigdom og sosial nød. I en tid hvor kvinners rettigheter kom mer i fokus fikk Stortinget tilsendt krav om kvinners stemmerett og kvinners rett til å inneha statlige embeter. Ikke minst gjorde kvinnene seg bemerket gjennom sin omfattende underskriftsaksjon til støtte for unionsoppløsningen i 1905. I kjølvannet av 1905 ble det også debatt rundt spørsmål om fraværende sjømenns stemmerett. Andre viktige saker i denne perioden var innføring av ny laks- og ørretfiskelov, forslag til ny arméorganisasjon, ny rusdrikkelov, ny tolltariff og bakerloven. Etter bybrannen i Ålesund (1904) diskuterte man forbud mot trebebyggelse i norske byer, og loven om murtvang ble vedtatt samme år.

Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 56., 57. og 58. ordentlige storting 1906-1907, 1908 og 1909, som dekker valgperioden 1906–1909. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner, departementsskrivelser og representantforslag til henvendelser fra allmennheten og søknader om pensjon. Stortingsvalget i 1906 var det første valget som ble gjennomført etter unionens oppløsning. En del av spørsmålene som tidligere hadde avgrenset partiene, var således borte. For et flertall av velgere var det viktigste å bevare regjeringen av 1905. I 1906 ble en ny valgordning brukt for første gang. Med direkte valg i enmannskretser ble det slutt på den tidligere ordningen med valg av valgmenn som i sin tur valgte ut representantene. Det ble valgt inn 123 representanter, mot tidligere 117. Venstre var det største partiet med 72 representanter, Samlingspartiet hadde 37 representanter, Arbeiderpartiet hadde 10 representanter, og Arbeiderdemokratene hadde 4 representanter. (Høyre og Frisinnede venstre samarbeidet i 1903 og 1906 under navnet Samlingspartiet.) Valgdeltagelsen (blant de stemmeberettigede) var på 61 %. Selv om Venstre ble valgets klare vinner, ønsket man ikke å felle Christian Michelsens regjering fra unionsoppløsningen, så denne ble sittende til Michelsen trakk seg 23. oktober 1907. Venstremann Jørgen Løvland, Norges siste statsminister i Stockholm og Norges første utenriksminister (1905-1908), ble da statsminister. Viktige saker i perioden: Utenrikspolitisk var det av stor viktighet at det i 1907 ble det inngått en ny integritetsavtale mellom Norge, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Russland (som for Norges del avløste Novembertraktaten av 1855 mellom Sverige-Norge, Frankrike og Storbritannia). I den nye avtalen forpliktet Norge seg til ikke å avstå til noen makt noen del av det norske territorium. De andre traktatparter anerkjente Norges integritet og forpliktet seg til, hvis den ble truet eller krenket, å yte støtte til beskyttelse av Norges integritet med de midler som måtte ansees mest skikket. Innenrikspolitisk var stemmerett for kvinner var en stadig kampsak, og 14. juni 1907 fikk kvinner begrenset statsborgerlig stemmerett (kvinner med en viss formue/inntekt fikk stemmerett ved stortingsvalg). I forkant av vedtaket ble det nok en gang mobilisert underskriftskampanje. Denne gangen ble kampanjen rettet mot lokale stortingsrepresentanter, som i løpet av våren mottok ca. 18 000 underskrifter (se lenke). Videre var den nye fabrikktilsynsloven fortsatt en kilde til mye diskusjon og protestskriv. Det foregikk også livlige debatter om regulering av Tinnsjøen og Mjøsa. Arkivet bærer ellers preg av ny handelslov og lovfestet landsmålstil ved examen artium, lover som resulterte i mange henvendelser og protester. Theodore Roosevelt får Nobels fredspris 1906. St. prp. nr. 1 1906/07, hovedp.IX A kap 9 - ang aarlig understøttelse for afgaaede Aarbeidere og funktionærer ved statens vei-jernbane- og havnevæsen eller deres efterladte – førte til mange andragender om denne understøttelsen.

Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 59., 60. og 61. ordentlige storting 1910, 1911 og 1912, som dekker valgperioden 1909–1912. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner, departementsskrivelser og representantforslag til henvendelser fra allmennheten og søknader om pensjon. Stortingsvalget 1909 ble avholdt i tidsrommet 2. oktober til 20. november. 123 representanter ble valgt inn. Valgvinner var Høyre, som samarbeidet med det nye partiet Frisinnede Venstre, og fikk en økning på 29 representanter. De to partiene fikk til sammen 64 seter i Stortinget. Mandatfordelingen var ellers slik: Venstre 45, Arbeiderpartiet 11 og Arbeiderdemokratene 3. Valgdeltakelsen var på 64,2 pst. Wollert Konow, som representerte Frisinnede Venstre, ble statsminister, et verv han hadde til februar 1912, da Jens Bratlie fra Høyre overtok – etter økende irritasjon og til slutt mistillit fra Høyres representanter mot Konow. I løpet av 1911 ble regjeringen svekket betydelig i debatten om reguleringslovene, en forlengelse av debatten om konsesjonslovgivningen, især for vassdragene. Høyres påskudd for å felle Konow ble et foredrag han holdt for Bondeungdomslaget i Kristiania den 28. januar 1912, hvor han sa: «Fra min første ungdom har jeg følt mig varmt, sterkt og inderlig knyttet til landsmaalsbevegelsen. Jeg har vært, og er, og vil alltid vedbli å være takksam i min innerste sjel, fordi jeg engang ble knyttet til denne sak, og ingen opportunistiske politiske hensyn skal formaa mig til at fornegte den opfatning at maalsaken har været den sak som sterkest har baaret det norske folk fram i det siste hundredaar.» Det riksmålsvennlige Høyre samlet seg om en henvendelse fra Jens Bratlie om at Konow hadde «traadt ut av det nøitrale forhold til sprogstriden som maatte være en forutsetning for hans stilling som regjeringschef.» Konow offentliggjorde henvendelsen, noe Bratlie hevdet ikke var meningen. Det førte allikevel til at regjeringen måtte søke avskjed den 16. februar 1912, ettersom Høyre trakk sine statsråder ut. Avskjed ble innvilget i statsråd den 19. februar, med virkning fra 20. februar. Et forsøk på å rekonstruere regjeringen mislyktes, og Jens Bratlie dannet en ny regjering mellom Frisinnede Venstre og Høyre. Ved Bratlies utnevnelse til statsminister fikk vararepresentanten Anna Rogstad, som representerte Frisinnede Venstre, fast plass i Stortinget og ble den første kvinnelige stortingsrepresentant. Sentrale saker i denne perioden er allmenn stemmerett for kvinner, vedtakelse av den nye flåteplanen og hærordningen, som vakte til dels stor motstand, med bevilgninger til Forsvaret på hele 16,5 mrd. kr til opprusting av flåten, utbygging av telefonanlegg og telefonlinjer over hele landet samt ulike jernbanesaker. Lovproposisjonene om arbeidstvister og om endringer i konsesjonslovene var også viktige saker. I tillegg vakte sjøfartsdirektør Magnus Andersens avskjedigelse mye oppmerksomhet i samtiden, noe som kommer til uttrykk gjennom et omfattende materiale i arkivet, bl.a. hans eget forsvarsskrift, boken «Norges første sjøfartsdirektør – ansættelse, virksomhet, entledigelse». I arkivet ser man også en kampanje for diktergasje til forfatteren Jens Tvedt, f.eks. i form av ca. 770 underskrifter fra bl.a. Arne Garborg, Sven Moren og Betzy Kjeldsberg, og fra 1912 mottok Tvedt statens forfatterlønn. I perioden 1910–1912 døde vår store forfatter Bjørnstjerne Bjørnson, legen Armauer Hansen, som oppdaget leprabasillen, samt komponist og musiker Johan Svendsen, som alle fikk begravelse på statens bekostning.

Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 62., 63. og 64. ordentlige storting 1913, 1914 og 1915, som dekker valgperioden 1912–1915. Det er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato da saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner, departementsskrivelser og representantforslag til henvendelser fra allmennheten og søknader om pensjon. Stortingsvalget 1912 ble avholdt i tidsrommet 20. oktober til 11. november. 123 representanter ble valgt inn. Mandatfordelingen var slik: Høyre 20, Arbeiderpartiet 23, Venstre 68, Arbeiderdemokratene 8 og Det frisinnede Venstre 4. Regjeringen Bratlie (Høyre/Frisinnede Venstre) måtte gå etter valgresultatet, og regjeringen Knudsen (Venstre) tok over 31. januar 1913. Den første verdenskrig preger den politiske scenen internasjonalt, og selv om Norge erklærer seg nøytrale, ser vi også spor av dette i arkivmaterialet fra denne perioden, bl.a. gjennom kontraktsavslutning om bygging av to pansrede kystforsvarsskip, saker som omhandler dyrtidstillegg, provianteringskommisjon og nøytralitetsutgifter samt innkalling til ekstraordinært stortingsmøte 8. august 1914. Behandlingen av de castbergske barnelover er en sentral sak i denne perioden. I den forbindelse mottok Stortinget et stort antall underskriftslister, både for og imot lovene. Disse utgjør en viktig del av det upubliserte materialet. Også norske kvinners adresse til statsmaktene vedrørende forsvarsvesenet – Norske Kvinders Adresse til Statsmakterne om hurtigst mulig at bringe forsvarsvæsenet i fuldt forsvarlig stand – samt underskrifter i anledning forslag til lov om arbeidstvister har en framtredende plass i dette arkivet. Andre sentrale saker i denne perioden er lov om arbeiderbeskyttelse i industrielle virksomheter, konsulatavgiftsloven samt arbeid med et samlet departement for handel, sjøfart og industri, altså et nytt næringsdepartement. En annen og litt mer kuriøs sak er et forslag om legemsøvelser og skytning som fag i alle skoler. I tillegg kan nevnes forslag om forbud mot «at fortære rusdrik under reise med Norske statsbaner». Vi ser også spor av kvinnekamp og lønnskamp, bl.a. skrivelser fra Norsk kvindesaksforening om «lik løn for mandlige og kvindelige postfunktionærer» og om «lønsforhold for kvindelige telegraffunktionærer». Det kan også være verdt å nevne årsberetningen for 1913 fra Foreningen Hjemløse mødre og spedbarn, der Katti Anker Møller hadde en sentral rolle. I 1914 var det 100 år siden frigjøringen og Grunnloven, eller «hundreaaret for Norigs sjølvstøda 1814», som det heter på landsmål, noe som også kommer til uttrykk i det upubliserte materialet. Det ble bl.a. utgitt et verk om Stortingets historie i hundre år samt gitt bidrag til en jubileumsutstilling i Kristiania. Telegrammer og takkebrev inngår også i materialet fra denne perioden. Eksempler på dette er hilsningstelegrammer nettopp i anledning 100-årsmarkeringen av 17. mai 1814, bl.a. fra «datterlandet Island til moderlandet», fra nordmenn i Belgisk Kongo og i Chile, fra norske dommere i Egypt samt fra Norske kvinders nationalraad ved Gina Krog. Vi finner også spor av kjente personer og bragder i form av bl.a. takkebrev og telegrammer, som Roald Amundsens takkebrev til Stortinget for «det nye bidrag til min expedition». Ellers kan man merke seg meddelelse fra Nobelkomiteen om «ikke at utdele fredspris for 1914».

Arkivet dokumenterer Stortingets parlamentariske virksomhet på det 65., 66. og 67. ordentlige storting 1916, 1917 og 1918, som dekker valgperioden 1915–1918. I tillegg dokumenteres det 9. overordentlige storting som ble avholdt i 1918. Arkivet er ordnet etter nummerering i ekstraktprotokollen, som tar utgangspunkt i dato hvor saken ble registrert inn. Materialet er veldig variert, og inneholder alt fra kongelige proposisjoner, departementsskrivelser og representantforslag til henvendelser fra allmennheten og søknader om pensjon. Ved valget i 1915 ble det valgt inn 124 representanter, mot 123 valget før. Venstre var det største partiet med 76 representanter, ellers var mandatfordelingen Høyre 20, Arbeiderpartiet 19, Arbeiderdemokratene 6, Uavhengige 2 og Frisinnede Venstre 1. Venstre beholdt flertallet, og Gunnar Knudsen og hans 2. regjering fra valget i 1912 ble sittende. Valget i 1915 var det første stortingsvalget med alminnelig stemmerett for kvinner. Dette ble innført i 1913, i 1907 hadde kvinner med skattbar inntekt fått stemmerett ved stortingsvalg (fra valget i 1909). Ifølge Statistisk sentralbyrå benyttet 53,9 prosent av kvinnene over 25 år sin stemmerett i 1915, mot 70,3 prosent av de stemmeberettigede menn. Viktige saker i perioden: Norge var nøytralt, men den pågående verdenskrigen har satt spor i Stortinget denne perioden. Det er flere forsøk på å samle nøytrale land til en felles megling mellom de krigende parter, blant annet er det i 1916 forslag om en konferanse av nøytrale regjeringer som er villige til å megle mellom de krigførende. Det er også ett dokument som melder om transport av ammunisjon gjennom Norge av krigførende parter. Det er dyrtid som følge av krigen. Arkivet bugner av søknader om dyrtidstillegg da folks lønninger ikke lenger strekker til, i tillegg er det rasjonering og innkjøp av levnetsmidler for statens regning. Det er mange henvendelser om å droppe årets våpenøvelser til fordel for matproduksjon. Det er ulike forsøk på matauk, noe som gjenspeiles i blant annet protester mot forslag om redusert fredningstid (fra to dager i uken til en dag i uken) på ørret og laks og protest mot fangst av alkefugler med nett. Fra høsten 1917 planlegges og iverksettelses det arbeider fra statens og kommunenes side for å motvirke den stadig økende arbeidsledigheten. Et eksempel på dette er igangsettelse av veiarbeider vinterstid. Det er forslag til lov om uførhets- og alderstrygd for det norske folk, en sak som kan ses i sammenheng med det økende antallet sosialsaker som dukker opp på den politiske agenda. Det kommer inn protester fra religiøse samfunn vedrørende bruk av kirker ved borgerlig begravelse. I arkivet finner vi også meddelelser fra Nobelkomiteen om at Nobels fredspris ikke blir utdelt for 1916 eller 1918, men i 1917 meddeler komiteen at prisen blir tildelt Den internasjonale Røde Kors-komité (Comité international de la croix-rouge).

Stortingets byggekomité av 1946 og Stortingets byggekomité av 1951 for utvidelse, ombygging og ominnredning av stortingsbygningen og tilbygg mot Akersgata.

Stortingets byggekomité av1975 for tunnelforbindelse mellom stortingsbygningen og Prinsensgt. 26 og Stortingets byggekomité av 1977 for ombygging og ominnredning av Prinsensgt. 26 og ombygging av stortingsbygningen i 1979, 1980 og 1981.

Stortingets parlamentariske byggekomité av 1987 for bygging av garasje- og serviceanlegg for Stortinget under Eidsvolls plass og Stortingets parlamentariske byggekomité av 1989 for ombygging av Akersgaten 21.