Stavanger Kommunale Barnehjem ble etablert i 12.6.1912. Første barn flytter inn 22.7.1912. Barnehjemmet flytter i 1937 til Strømvik, og får navnet Strømvik barnehjem. Fra 1.1.1980 tar Rogaland fylkeskommune over ansvaret for Strømvik barnehjem som inntil da var eid av kommunen. Barnehjemmet rives og flyttes til Lassa samtidig.

Arkivmaterialet er svært fragmentarisk. Mesteparten av arkivet etter Laksevåg Barnehjem/Morgensol er oppbevart ved Hordaland fylkesarkiv.

Inneholder en opptaksprotokoll for Askviknes Barnehjem 1899-1953 og to fotoalbum. Fotoalbummene er digitalisert og levert tilbake til eier.

Også kalt Kaja Kahrs barnehjem, og Kjeldsborg barnehjem - etter eiendommens navn. Kaja Kahr testamenterte midler til et grunnfond for barnehjem for Østre Hole. Fondet skulle bestyres av sogneprest, lensmann og ordfører. Disse ble også hjemmets styre. Eiendommen Kjeldsberg ble gitt kommunen under forutetning at det - når kommunen fikk anledning til det - skulle åpnes et barnehjem der. Barnehjemmet åpnet i 1920. De første to årene ble drevet med store tilskudd fra kommunen. Hjemmet var for hjemløse, uforsørgede barn, i regelen opptas barn i treårsalderen. I følge regnskapet for 1920/21 ble det mottatt betaling for fire gutter og seks jenter. Fra 1922 ble hjemmet drevet av bestyrerinnen uten tilskudd inntil 1. juni 1924 hvis dato bestyrerinnestilingen opphørte. Vi regner med at dette også ble avslutningen på driften av barnehjemmet. I 1958 ble mulighetene for gjenopptagelse av driften undersøkt. Kilde: Barnehjemmets arkiv. Vergerådsloven bestemte at barn som ikke hadde fylt 16 år, kunne settes i bl.a. barnehjem dersom barnet hadde begått straffbar handling, ble mishandlet eller forsømt av foreldrene, eller barnets oppførsel var av en slik karakter at hjem eller skole ikke maktet å fylle oppdragerrollen. Barnehjem var tiltenkt å motta pleiebarn, men kun med godkjenning fra helserådet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987: 149, 178 Arkivet muggsanert i 2017.

Privat barnehjem stiftet i 1907. Også kalt Bjørklund barnehjem. Hjemmet var for uforsørgede og hjemløse barn. Ved oppstart hadde hjemmet 10 barn, 5 gutter og 5 jenter. To år senere ble antallet barn utvidet til 20. De fleste ble sendt til hjemmet gjennom forsorgsvesenet, enkelte gjennom vergerådet og enkelte av forsørgerne. De fleste barn ble tatt inn i en alder av 2-5 år, men i enkelte tilfeller har man tatt imot barn opp til 10-12-årsalder, og ned til under 6 mnd. Barna kom hovedsakelig fra Hønefoss, Norderhov og Haug, men noen også fra Lunder, Hole og Jevnaker. Styret bestod av 16 personer. Årsmøtet valgte 12 representanter til styret, mens begge formannskapene hadde ett medlem hver, i tillegg møtte sogneprestene fra begge prestegjeld. Fra 1912 holdt barnehjemmet til i en selveid bygning som fikk navnet Bjørklund. Navnet Bjørklund barnehjem ble offisielt først i 1963. I dag (2017) heter stiftelsen Stiftelsen Bjørklund ungdoms- og familietiltak. Kilde: Norderhov-Hønefoss Barnehjem gjennem 25 år : Et kort historisk tilbakeblikk, Evenstad Trykkeri, Hønefoss. Vergerådsloven bestemte at barn som ikke hadde fylt 16 år, kunne settes i bl.a. barnehjem dersom barnet hadde begått straffbar handling, ble mishandlet eller forsømt av foreldrene, eller barnets oppførsel var av en slik karakter at hjem eller skole ikke maktet å fylle oppdragerrollen. Barnehjem var tiltenkt å motta pleiebarn, men kun med godkjenning fra helserådet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987: 149, 178 Muggsanert arkiv 2017.

Barnehjemmet Brattrein og Notodden tuberkulosefor. 1929. Sætrebo barnehjem fra 1950-tallet. Ble nedlagt som barnehjem i 1970. Deponert til IKA Kongsberg av Notodden helselag i 2006, v/ Anne Marie Trosthol og Margit Bråtalia. IKA Kongsberg ble kontaktet da huset ble solgt til Kattekleiv barnehager. Vi har fått opplyst at Notodden kommune tidligere hadde vært og hentet arkivmaterialet som innholdt personsensitive opplysninger. Vergerådsloven bestemte at barn som ikke hadde fylt 16 år, kunne settes i bl.a. barnehjem dersom barnet hadde begått straffbar handling, ble mishandlet eller forsømt av foreldrene, eller barnets oppførsel var av en slik karakter at hjem eller skole ikke maktet å fylle oppdragerrollen. Barnehjem var tiltenkt å motta pleiebarn, men kun med godkjenning fra helserådet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987: 149, 178

Vergerådsloven bestemte at barn som ikke hadde fylt 16 år, kunne settes i bl.a. barnehjem dersom barnet hadde begått straffbar handling, ble mishandlet eller forsømt av foreldrene, eller barnets oppførsel var av en slik karakter at hjem eller skole ikke maktet å fylle oppdragerrollen. Barnehjem var tiltenkt å motta pleiebarn, men kun med godkjenning fra helserådet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987: 149, 178

Vergerådsloven bestemte at barn som ikke hadde fylt 16 år, kunne settes i bl.a. barnehjem dersom barnet hadde begått straffbar handling, ble mishandlet eller forsømt av foreldrene, eller barnets oppførsel var av en slik karakter at hjem eller skole ikke maktet å fylle oppdragerrollen. Barnehjem var tiltenkt å motta pleiebarn, men kun med godkjenning fra helserådet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987: 149, 178

Vergerådsloven bestemte at barn som ikke hadde fylt 16 år, kunne settes i bl.a. barnehjem dersom barnet hadde begått straffbar handling, ble mishandlet eller forsømt av foreldrene, eller barnets oppførsel var av en slik karakter at hjem eller skole ikke maktet å fylle oppdragerrollen. Barnehjem var tiltenkt å motta pleiebarn, men kun med godkjenning fra helserådet. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987: 149, 178

Under okkupasjonen ble Moldegård beslaglagt av tyskerne, og benyttet som Lebensborn-barnehjem under navnet Heim Os. Etter fredsslutningen i 1945 overtok Røde Kors ansvaret for barnehjemmet. Barna ble omplassert i løpet av 1945 - 1946, og hjemmet ble deretter nedlagt. Arkivet består av korrespondanse, i det vesentlige angående omplasseringen av barna.

Foreningsarkiv. Omfatter forhandlingsprotokoller og håndskrevet avis fra Hvite Båndforeningen, samt forhandlingsprotokoll og regnskap fra Risør barnehjem. Vedlagt følger en skannet katalog over innholdet.

Indremisjonen i Kristiansand har deponert sine arkiver på Statsarkivet i Kristiansand i flere omganger. Det tidligst deponerte materialet ble levert 17.10.1985 og 09.12.1985 av Håkon Vikeså, Kristiansand. (Jnr. 2374/1985 og 2829/1985.) Deretter ble følgende tillegg deponert: Tillegg 27.11.1986. (Jnr. 2700/1986.) Tillegg 01.03.1989 v/ Olav Egeland. (Jnr. 495/1989.) Tillegg 06.12.1990 v/ Håkon Vikeså. (Ref. 90/1282/1.) Tillegg 24.09.1992 v/ Håkon Vikeså. (Ref. 92/870/1.) Tillegg 05.09.1994 v/ Birger Ådnevik. (Ref. 92/870/2.) Et tillegg til D/0954F - Solholmen barnehjem ble 13.08.2002 avlevert til Statsarkivet i Kristiansand fra Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder. (Ref.: 02/683/1. Omfang: 0,12 hm.)

Arkivet består av regnskapsbøker for Rostad gård og barnehjem, dessuten protokoller over barna. Arkivet går fra etableringen av barnehjemmet til nedleggelsen i 1952, men er ikke fullstendig. Et par protokoller gjelder gården etter nedleggelsen av barnehjemmet. Se også privatarkiv 319 Norsk misjon blant hjemløse, Trøndelag krets. Der finnes materiale om kjøp av Rostad og etableringen av barnehjemmet. Se også privatarkiv 295 Svanviken arbeidskoloni og 296 Norsk misjon blant hjemløse, Møre og Romsdal krets. Arkiv etter Norsk Misjon blant Hjemløse sentralt finnes i Riksarkivet som privatarkiv 793. Klientmapper for omstreifere i hele landet finnes der. Tegninger av Misjonens institusjoner og annet materiale vedkommende institusjonene finnes også der.

Barnehjemmet het opprinnelig dr. Gustav Klems børnehjem for Porsgrunn og omegn. (Klem døde allerede i 1899). Først etter Munks død i 1913 ble barnehjemmet omdøpt til Munk og Klem barnehjem. Barnehjemmet skulle ta imot foreldreløse og hjemløse barn. I perioden 1916-1965 drev Hvite Bånd barnehjemmet. Leder av Hvite bånd og eier av Porsgrunn Porselensfabrikk, Serine Jeremiassen, drev hjemmet i flere år. Barnehjemmet var fra 1922 pikehjem for foreldreløse jenter. Like fullt var det i store perioder også gutter på barnehjemmet. Fra 1975 var Munk og Klem ett av tre spedbarnhjem i Norge. Telemark fylkeskommune overtok driften i 1982. Barnehjemmet ble nedlagt i 1999. Drevet av: Private personer (1905-1916) Hvite Bånd (1916-1965) Barnas dag, Porsgrunn (1965-1982) Fylkesbarnevernet i Telemark (1982- 1999) Kilde: Oversikt over barnehjem fra Statsarkivet i Kongsberg.

Østre Toten Barnehjem for jenter ble opprettet i 1894 av blant andre Anna Rogneby, pastor Markus Bie m. frue, distriktslege Andreas Aabel, Helene Wang, Hans Tømmerhoel, Klara Bie og Thekla Raabe. De holdt først til i Ebeneser, det senere Balke menighetshus. Eiendommen Fredsvoll ved Tømmerhoel ble kjøpt i 1897. Eiendommen ble i 1957 solgt til familien Glemmestad, som hadde blitt husløse etter en brann. Det ble samtidig tatt opp til vurdering å avvikle barnehjemmet "da barnehjemmets eiendom er solgt og barnehjemmet har vær ute av drift i flere år", og at privat drift ble ansatt som nærmest umulig. Styret ble enige om å ikke avvikle, men avsette 100.000kr til et fond som eventuelt kunne brukes til et barnehjem, og siden kalle inn til generalforsamling.

Arkivet ble gitt til Fredrikstad Museum av Rolf Walther 20.10.2004.

Åkebergveien barnehjem - Foto av barn og ansatte- ukjent proviniens Ukjent proveniens, ukjent avleveringsår, ukjent avleverer. Fra 1920-tallet til rundt 1940/50-tallet. Ca 0,2 hyllemeter foto. 1 boks negativer og 1 boks positiver, 1 papirkatalog og et stort positiv tatt av fotografen Wilse. Mottatt - når? Totalt 2 små esker i god stand. 1 eske med svarthvitt negativer 6x9 ca 400 stk og en eske små papirkopier ca 143 stk (noen montert på pappkartong). Et stort gruppebilde av ansatte og barn er signert Wilse (20x15 cm) og kan være tatt rundt 1930. Noen av bildene er håndkolorerte og 13 av bildene har stått på trykk i Tobias 2012. Et godt håndskrevet register følger med (a4 skriveblokk)

1 møteprotokoll