Steigen Kjøpmannsforening ble stiftet på Vik i Steigen 9. august 1931 av kjøpmenn fra Steigen kommune. Foreningen hadde til formål "med foredrag, møter og på anden maate at arbeide for samhold mellom kjøpmenn og for varelokaler og fremme av kjøpmandsstandens tarv. Foreningen er tilsluttet Norges Kjøpmannsforbund". Foreningen ble ledet av et styre på tre medlemmer. Styremedlemmene ble valgt direkte på den ordinære generalforsamling. Foreningens første formann var Sigurd Vik. Steigen Kjøpmannsforening hadde ved starten 13 medlemmer.

I 1589 hadde Steigen prestegjeld 3 kirker og 2 prester. Soknepresten skulle betjene Steigen hovedkirke og Leines kirke, mens det var en residerende kapellan i Hamarøy. Hopehavet med Hamarøy ble vel avviklet som følge av reskriptet 1.4.1740 om at kapellanier som lå langt fra dem de var benefisert, skulle være egne pastorat, men det er usikkert når Hamarøy ble eget prestegjeld. Et reskript av 9.6.1809 omtaler Hamarøy som et residerende pastorat som ved vakanse i Steigen skulle få tilbake tienden som tidligere var tillagt embetet. Ved kgl.res.10.10.1826 ble gårdene Holkestad, Skotsfjord, Kvandal med Fjell, Kvalnes og Kvandalsmo overført fra Ledingen (Leiranger) til Steigen hovedsokn. Ved kgl.res. 3.7.1909 ble inndelingsnavnet Ledingen endret til Leiranger. Mens ny kirke for Leiranger sokn var under oppførelse ble det ved kgl.res.17.6.1909 tillatt å bruke skolelokalet på Leiranger kirkested til kirkelige forretninger. Tillatelse til å oppføre ny kirke for Leiranger sokn på den nedbrente kirkes tomt ble gitt ved kgl.res. 3.11.1910. Ved kgl.res.27.6.1910 ble soknepresten pålagt å møte 4 ganger årlig på hjelpekirkegården på Frumoen i hovedsoknet for å forrette jordfesting. Bogen kapell ble tillatt vigslet ved kgl.res. 16.7.1926. Kapellet skulle ha 8 gudstjenester årlig. Ved brev fra Kirke- og undervisningsdepartementet 27.6.1977 ble Nordfold sokn i Folda prestegjeld overført til Steigen prestegjeld. Overføringen ble iverksatt fra 15.8.1978.

Søren Sverdrup Svendsen ble født på gården Våg i Steigen i 18...... I 1880-årene etablerte han en handelsforretning i fiskeværet Ørsnes i Lofoten. I 1897 meldte han til fogden i Salten at han under firma S. Svendsen aktet å drive landhandel på Våg i Steigen. Her overtok han krambua etter sin bror Norman Svendsen som hadde handlet her siden 1880-årene. Norman Svendsen flyttet i 1890-årene sin forretning opp til gården Solheim. Ifølge familietradisjonen etablerte Søren Sverdrup denne handelsforretningen for å kunne ha kontakt med sine velgere. Søren Sverdrup var ordfører i Steigen kommune i tidsrommene 1902-13, 1917-18 og 1932-37. Virksomheten på Våg omfattet vanlig assortert landhandel samt kjøp og salg av landbruksprodukter. Han drev også med saueavl samt hadde interesser i meieridrift. Søren Svedrup Svendsen var således styreformann i "Steigen meieri" på Våg i Steigen fra 1897 til 1910, da meieriet ble nedlagt. Sverdrup Svendsen drev forretningen til sin død i.......

Steigen ble opprettet som kommune 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. Fra kommunen ble Ledingen (senere Leiranger) 1900 utskilt som egen kommune. Steigen fikk sine nåværende grenser 1964, da kommunen ble tillagt tidligere Leiranger og Nordfold (med unntak av Mørsvikbotn) kommuner, samt Brennsundområdet på nordsiden av Folda fra daværende Kjerringøy og området på sørsiden av Sagfjorden fra Hamarøy.Steigen grenser i nordøst til Hamarøy, i sørøst til Sørfold og i Folda i sør til Bodø.

Bård Svendsen, f.14.10.1901 på Solheim i Steigen (Engeløy) var sønn av handelsmann Ole Norman Svendsen og hustru Anna Marie Olsen. I 1921 ble han uteksaminert som handelsgartner fra Statens hagebruksskole på Staup ved Levanger. Deretter etablerte han seg med handelsgartneri på gården Solheim på Engeløy i Steigen. Han drev også gårdsbruk.

Steigen meieri ble stiftet 7.12.1897 etter initiativ fra 17 gårdbrukere på Engeløy. Aksjemeieriet fikk lokaler i en gammel bygning ved siden av lensmannsgården på Våg/Engeløy. Meieriet skulle ta imot melk fra gårdbrukerne og selge den videre til lønnsomme priser. Blant ble det opprettet et utsalg i Henningsvær under lofotfisket. Dersom melkesalget ikke var lønnsomt, skulle melken separeres til fløte og kjernes til smør. Blåmelken ble levert tilbake til gårdbrukerne. I generalforsamling 13.1. 1899 ble det besluttet å inngå overenskomst med Solheim meieri på Engeløy (stiftet 1895) om å slå sammende to meierienes eiendeler og gjeld fra 10.1. samme år. Eierne av Solheim meieri inngikk som aksjeeiere i Steigen meieri. Produksjonen ved meieriet var basert på "koldvannsmetoden". Den innveide melk emenden var på det meste oppe i 90.000 kg./år, men lå for det meste på mellom 50.000 og 70.000 kg. Steigen meieri ble nedlagt ca. 1910.

Steigen Fastlands Innkjøpsforening ble stiftet 22.7.1920. Lagets mål var "å skaffe medlemmene gode og billige varer av kraftfor, kunstgjødsel, utsedsvarer m.m.".

Steigens utstrekning : Fra 1837 - 1900, hadde Steigens grenser til Hamarøy i Øst, Nordfold i Sør og Kjerringøy i sørvest. Området hadde et sammenlagt areal på 450,9 kvadratkilometer. 01.01.1900 : ble et 185 kvadratkilometer stort områder i den sørvestlige delen av Steigen skilt ut som Leidingen kommune. Leidingen senere Leiranger, strakte seg fra Skotsfjorden i nord til Brennsund sør for Brennvik og østover til Allmenningsvatnet til sammen. I 01.01.1964 Leiranger, Nordfold og Kjerringøy opphørte å eksistere. Leiranger ble tilbakeført til Steigen. Nordfold, med unntak av områdene rundt Mørsvikbotn, ble slått sammen med Steigen og Brennsund-området i Kjerringøy ble overført til Steigen. Det ble foretatt en grensejustering der landområder langs Sagfjorden fra Veggfjellan til Langvikodden, øst for Straumfjorden, og sørover rundt Storvatnet ble overført fra Hamarøy til Steigen. 12 skolekretser med 292 barn i 1950/51. 26 klasserom, ingen leide, 2 barn undervises utenfor folkeskolen.1 barn ingen undervisning. alle kretser bokmål. 65 barn innlosjeres på eller ved skolen.282 er legeundersøkt. 1 sløydrom,1 gymnastikksal. 12 kommunaleide skolehus,1 lærerbolig, 1 skolejord. Lærersitvasjon 1950/51:7 med lærerutdannelse, 3 studenter,1 med realskole og 2 andre. ! mistet sin post for forhold under okkupasjonen.Framhldskolen:2 lærere med utdannelse. 2 internat. Ikke mat til elevene. Dyping internat har 7-10 internerte. Underås 4 i hver sin tur.Begge internat har gamle og uhensiktsmessige bygg. Internatrommene har loftsrom med skråtak.Maget sparsomt utstyret især Dyping, har elektrisitet, Underås har ikke elektrisitet. Skolekretser:Bogen,Bø,Dyping,Grønvik, Haug,Holkestad/Kvalnes, Laskestad,Lund,Skagestad,Skjelvereid,Skånland,Underås( fra opplysninger samlet om skolene i Nordland av skoledirektøren i Nordland på 1950-tallet.)