Ved kgl.res. 4.2.1886 ble det foreslått opprettet en stilling som bygningsinspektør for statens bygninger i og ved Kristiania. Inspektøren skulle også være konsulent for departementene i byggesaker. Den første bygningsinspektøren ble utnevnt ved kgl.res. 8.1.1887. Fra 1922 het institusjonen Statens bygningsinspektorat. Inspektoratet ble omorganisert i 1928 og skulle etter dette omfatte hele statens byggevirksomhet. Militærvesenet, Norges Statsbaner, Vassdragsvesenet og Fyrvesenet ble likevel holdt utenfor. Institusjonen endret i 1937 navn til Riksarkitektkontoret, men arbeidsoppgavene var fortsatt de samme. Ved kgl.res. 9.10.1959 ble Statens bygge- og eiendomsdirektorat opprettet, med virkning fra 1.1.1960. Det overtok de arbeidsoppgavene som Riksarkitektkontoret hadde hatt, dessuten de fleste saksområdene som tidligere lå under Eiendomskontoret i Finansdepartementet. Direktoratet fikk ikke bare ansvar for planlegging og oppføring av bygninger, men også for forvaltningen av statens eiendommer. Statens bygge- og eiendomsdirektorat l. januar 1993 omorganisert til forvaltningsbedrift med "Statsbygg" som kortform av navnet, jmf. St. vedtak 11. juni 1991 og Innstilling S nr 185 (1990-91). St prp 84 (1998-1999), "Om ny strategi for Statsbygg og etablering av Statens Utleiebygg AS", vedtatt i 1999.Forvaltningsbedriften er underlagt Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og samfunnsplanlegger. Statsbygg er organisert i et hovedkontor og fem regionkontorer. Regionkontorene har ansvar for eiendomsforvaltningen og driftspersonalet i sine distrikter, og er plassert i Oslo, Bergen, Porsgrunn, Trondheim og Tromsø. Den første bygge- og eiendomsadministrasjon i Norge var knyttet til militære bygninger og anlegg. De sivile bygningene var ikke under noe faglig tilsyn før det i 1794 ble ansatt en bygningsinspektør for de offentlige bygninger i og omkring Christiania. Etter 1814 var det et ønske om å gjennomføre en fastere ordning i den offentlige byggevirksomheten, og i 1816 ble det ved Kongelig resolusjon oppnevnt en bygningskyndig konsulent for de offentlige bygninger, bergråd Christian Collett. Denne stillingen er den egentlige opprinnelsen til den bygge- og eiendomsadministrasjon som gjennom forskjellige organisasjonsformer fører fram til Statsbygg. Ordningen med en bygningskyndig konsulent var i det lange løp åpenbart ikke holdbar, og i 1872 uttalte Stortingets budsjettkomité "at en ikke vil tilbageholde en Ytring om at samtlige offentlige statsbygninger i Kristiania bør underlegges bestyrelse og regnskapshold af en bygningskyndig Mand". Ordningen fortsatte imidlertid i flere år på tross av påtrykk i saken fra Stortingets side. Stortingets engasjement i staten førte til at Finansdepartementet utarbeidet en proposisjon om saken, som ble bifalt av Stortinget i 1886. www.statsbygg.no