Kontoret hadde fra etableringen ansvaret for følgende forhold ved syketrygden: særtrygdene for fiskere, fangstmenn etc., for sjømenn på norske skip i utenriksfart og for offentlige tjenestemenn m.v. utenfor Norge. Samtidig hadde det ansvaret for alle saker unntatt anskesaker når det gjaldt pensjonstrygden for skogsarbeidere. Fra 1956 ble beskrivelsen "særtrygdene for fiskere, fangstmenn etc." endret til "særreglene for manntallsførte fiskere, fangstmenn etc." og fra samme tid lå også ansvaret for syketrygden for militærpersoner til dette kontoret. Fra 1957 ble dessuten administrasjonen av ordningen med tilleggssykepenger for arbeidstakere lagt til dette kontoret. Fra samme tid sorterte alle saker unntatt ankesaker vedrørende pensjonstrygden for fiskere og forsørgertrygden for barn under dette kontoret i tillegg til pensjonstrygden for skogsarbeidere, men disse saksfelta ble allerede året etter overført til den nye Pensjonstrygdavdelingen. Fra 1959 fikk kontoret også ansvar for saker vedrørende fiskerilegetjeneste, attføring, hjemmesykepleie, bidrag og konvensjoner foruten at ansvaret for offentlig forpleining, utpanting for premier og tredjemanns ansvar for skade ble overført fra 4. syketrygdkontor. Fra 1960 ble arbeidet med den nye attføringshjelpen lagt til dette kontoret mens det fra 1965 ikke lenger hadde ansvar for med saker om offentlig forpleining. Ved omorganisering i 1967 ble kontorets arbeidsfelt endret til å omfatte attføring og tilskott og lån i forbindelse med attføring og uførhet. Fra 1970 ble det presisert at arbeidet med lånesaker gjaldt lån etter folketrygdlovens kapittel 5 mens kontorets arbeidsfelt før avviklingen i 1972 ble beskrevet som saker vedrørende ortopediske hjelpemidler, stønad til attføring og til bidrag av den alminnelige funksjonsevne. Saksfeltet ble videreført av Sykestønadsavdelingens 3. sykestønadskontor.