Ved kgl. kunngjøring 17.11.1818 ble i praksis 2. departement for justisvesenet og 3. departement for politisaker slått sammen til ett departement under navnet Justis- og politidepartementet. Saker angående postvesenet og medisinalvesenet, som inntil da hadde ligget under 3. departement, gikk til henholdsvis Finansdepartementet og Kirke- og undervisningsdepartementet. For øvrig var arbeidsområdet det samme. I instruksen for den norske regjering 11.10.1825 ble departementets arbeidsoppgaver beskrevet slik: Alt som angår lovenes overholdelse, alle benådninger og oppreisninger, samt overoppsynet med rettspleien, den konstitusjonelle trykkefrihet, skifte- og overformynderivesenet, politiet i alminnelighet, bygnings- og brannvesenet, alle fengsler og straffeanstalter, samt vei- og skyssvesenet. Da Indredepartementet ble opprettet i 1846 i henhold til kgl. kunngjøring 16.7.1845 om arbeidsfordelingen mellom departementene, gikk vei- og skyssvesenet samt bygnings- og brannvesenet dit. Den konstitusjonelle trykkefriheten ble nå ikke nevnt spesielt som eget saksfelt for departementet. Bygnings- og brannvesenet kom tilbake til Justisdepartementet i 1880 ("Ildsfarlighetslovgivningen"), for så å bli overført til Sosialdepartementet i 1917. De viktigste endringene i Justisdepartementets arbeidsområde etter 1846 må sies å være overtakelsen av medisinalsakene og kommunalsakene fra Indredepartementet henholdsvis i 1876 og 1902. Vi ser da bort fra de spesielle forholdene under okkupasjonen 1940-1945. Medisinalsakene ble overført til det nye Sosialdepartementet i 1913, og kommunalsakene til det nye Kommunaldepartementet i 1948. Selv om departementet i starten ikke var oppdelt i avdelinger eller kontorer, finner vi likevel egne arkivserier for vei- og skyssaker. Gradvis skjedde det også for dette departementets vedkommende en oppsplitting i flere spesialiserte kontorer, og i 1897 inndelte man departementet i tre avdelinger, slik at Den alminnelige avdeling kom til å bestå av Kriminalkontoret, 1. og 2. sivilkontor og Lovkontoret, mens Fengselsstyrelsen og Medisinalavdelingen utgjorde hver sin avdeling uten kontorinndeling. To år senere ble Lovkontoret gjort om til egen Lovavdeling uten kontorinndeling. I 1913 ble Medisinalavdelingen, som nå besto av to kontorer, flyttet til det nyopprettede Sosialdepartementet. I 1933 ble det opprettet en kommunalavdeling bestående av tre kommunalkontorer. Innføringen av departementsavdelinger med ekspedisjonssjef som leder hadde imidlertid ingen innvirkning på arkivdanningen. Fremdeles utgjorde kontorene de arkivskapende enheter. I 1940 besto departementet av fire avdelinger og elleve kontorer. Da NS-myndighetene overtok statsadministrasjonen i Norge etter 25.9.1940, ble departementet delt. Politikontoret ble omgjort til et eget departement, Politidepartementet, og sterkt utvidet. Resten, bestående av Den administrative avdeling med tre kontorer, Fengselsstyret med to kontorer og endelig Lovavdelingen (ingen kontorinndeling) utgjorde fra nå av det nye NS-styrte Justisdepartementet. Det er her tale om en nokså direkte arkivmessig kontinuitet fra tiden før 25. september. Derimot gikk Kommunalavdelingen til det nye Innenriksdepartementet. Det samme gjorde Sentralkontoret for rekvisisjoner og krigsskader (Oppgjørsavdelingen). Samtidig vokste det fram et Justis- og politidepartement i eksil i Storbritannia. Dette departementet var bærer av en annen form for kontinuitet - den politiske. Ved kgl.res. 8.5.1945 om midlertidig organisering av sentraladministrasjonen gjenopprettes enheten fra før okkupasjonen. Det kgl. justis- og politidepartement ble etablert med seks avdelinger og 24 kontorer. I tillegg kom en sjuende avdeling med fem kontorer - Rikspolitisjefens kontorer - utenfor departementet og direkte underlagt statsråden. Se filarkiv for mer info.