Arbeidsformidling og arbeidsledighetstrygd ble under okkupasjonsårene regulert av "forordninger" 08.10.,15.11. og 27.11.1940. Hver kommune skulle ha sin arbeidsformidling. I kommuner som manglet arbeidskontor, ble forretningsføreren for trygdekassen forpliktet til å utføre arbeidsformidlingens oppgaver.