Telegrafverket ble etablert i 1855 og skulle drive telefon- og telegrafvirksomhet i Norge. Landet var delt i 11 distrikter som ble ledet av inspektører. Inspektørene skulle ha kontroll med de enkelte stasjonsbestyrere. Fra 1937 til 1971 var Telegrafverket (fra 1969 Televerket) inndelt i 12 telegrafdistrikter med distriktssjefer og distriktsstyrer: Oslo, Østfold, Oppland, Drammen, Agder, Rogaland, Bjørgvin, Møre- og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Fra 1972 ble disse omorganisert til 6 distrikt: Oslo teledistrikt, Øst teledistrikt, Sør teledistrikt, Vest teledistrikt, Trøndelag teledistrikt og Nord teledistrikt, med underliggende teleområder. Det nyopprettede Øst teledistrikt fikk administrasjonssted på Lillehammer, og det tidligere Østfold distrikt ble lagt inn under dette teledistriktet sammen med Sarpsborg teleområde og Kongsvinger teleområde. Det ble også fra 1972 opprettet kontrollkretser, som i en 5-årsperide fungerte som selvstendige enheter ved siden av teleområdene. Kontrollkretsene besto av en stasjon med understasjoner. Fra tidlig på 1990-tallet ble Øst teledistrikt organisert etter en matrisemodell på tvers av organisasjonsivåene med teleområder og distriktsadministrasjon. Det ble opprettet 6 prosjektorganisasjoner med definerte arbeidsområder. Fra 01.11.1994 gikk Televerket over fra å være forvaltningsorgan til aksjeselskap, Telenor A/S. Statsarkivet i Hamar har arkiver som sorterer under Televerket fra fylkene Hedmark, Oppland, Akershus og Østfold. Alle arkiver fra Televerket, som tidligere ble oppbevart ved Statsarkivet i Hamar, er flyttet til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.