Fiskeridepartementet la i St.meld. nr.66 (1971-72) frem forslag om full samordning av Havnedirektoratet, Fyrdirektoratet og Losdirektoratet. Stortingets sjøfarts- og fiskerikomité behandlet forslaget i Innst. St. nr.185 (1972-73), og flertallet ga sin tilslutning til forslaget. I St.meld. nr.105 (1976-77) la Fiskeridepartementet frem forslag om Kystdirektoratets distriktsorganisasjon. Formelt ble denne etablert fra 1.juli 1981, jf «Midlertidig administrasjonsordning for Kystverket» fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon av 20. mai 1981. Fra samme tidspunkt ble navnet «Kystverket» benyttet som betegnelse på den samlede etat, dvs. Kystdirektoratet (beliggende i Oslo) og 5 distriktskontorer med underliggende lokalkontorer, enheter og anlegg. Kystverket er direkte underlagt Fiskeridepartementets styringsmyndighet både i faglige og administrative forhold. I tiden etter 1989 har Kystverkets organisasjon vært gjenstand for flere vurderinger og utredninger. I likhet med de andre distriktene har Kystverket 2. distrikt ansvar for drift og vedlikehold av fiskerihavner, farleder, fartøyer, fyr- og merkeinstallasjoner, lostjenesten og trafikksentraltjenester, samt forvaltningsoppgaver i tilknytning til lover og regelverk for havner, farleder og losplikt. Distriktskontorene har førstehånds-kontakt med havnemyndigheter, kommuner, fylker og andre brukere. Kystverket 2. distrikt har sitt distriktskontor i Haugesund og dekker fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Totalt omfatter distriktet: 80 kystkommuner, 192 fiskerihavner, 8 offentlige havner med egen administrasjon, 9 havnedistrikt uten egen administrasjon, flere større industrihavner og 5 store oljeraffineri/olje-/gassterminaler. 2. distrikt har ca 11.570 km kystlinje, øyer inkludert. Som en del av distriktskontorene er det til sammen 8 sjøtrafikkavdelinger (tidligere losoldermannskaper), herunder Rogaland sjøtrafikkavdeling med kontorsted på Kvitsøy og Vestlandet sjøtrafikkavdeling med kontorsted på Fedje.