Amtmannen hadde som høyeste embetsmann i amtet ansvar for næringsveiene, og skulle legge til rette for fiskeri, føre tilsyn med fisket, vraking og omsetning. Disse oppgavene ble etter hvert overført til en spesialisert fiskeriforvaltning som fra først av bestod av fiskeriinspektører. Fiskeriinspektørembetene ble opprettet med hjemmel i kgl.res. 20.11.1886. Søndre distrikt omfattet opprinnelig kysten fra Svenskegrensen til Nordre Bergenhus amt (Sogn og Fjordane). I en periode omfattet distriktet området helt nord til Nordland. Fra omkring 1930 utgjorde distriktet kysten fra Rogaland til og med Sogn og Fjordane, slik distriktet forble helt fram til 1972 da fiskeriinspektørene ble erstattet av de såkalte fiskerisjefer. Kontoradressen til fiskeriinspektøren var fra 1891 til 1897 Stavanger, deretter og til omkr. 1934 Haugesund, og fra 1937 Kopervik. Virksomheten var underlagt Indredepartementet og fra 1900 fiskeridirektoratet. Fra 1972 ble fiskeriinspektøren for Vestlandet erstattet av fiskerisjefer i hvert av fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Disse var også underlagt Fiskeridirektoratet. Fiskerisjefen hadde faglig ansvar for de kommunale fiskerirettlederne. Disse tilsammen utgjorde Rettledningstjenesten i fiskerinæringen (RIF). Fra 1981 overtok staten det fulle administrative og budsjettmessige ansvaret for RIF, også de kommunale fiskerirettlederne. I 1998 ble RIF og Fiskeridirektoratets kontrollverk (ytre etat) slått sammen til regionkontorer der Rogaland utgjorde ett regionkontor. I 2003 ble det etablert et felles mattilsyn for sjømat og landbruksbasert matproduksjon. I den forbindelse ble antallet regionkontor under Fiskeridirektoratet redusert fra 9 til 5. Regionkontoret i Egersund omfattet kysten fra Rogaland til svenskegrensen.