Forhistorien til Kirkerådet er sterkt knyttet til de såkalte "nye kirkelige aktiviteter", som oppstod i de første etterkrigsårene. Blant forløperne finner vi blant annet Norsk menighetsinstitutt, Diakonirådet for Den norske kirke, Bispedømmerådenes Fellesmøte (se under), Bispedømmerådenes Fellesråd m.fl. Noen av dem bidro direkte til dannelsen av det senere Kirkerådet. Fra 1963 fungerte Bispedømmerådenes Fellesråd som et slags halvoffisielt kirkeråd, som senere i sterk grad tjente som mønster for det offisielle Kirkerådet. Kirkerådet ble opprettet lov av 13.06.1969 og startet sin virksomhet i 1970, delvis som en videreføring av Bispedømmerådenes Fellesmøte. Kirkerådets arbeidsoppgaver er ifølge statutt av 1972: kirkelig arbeidskraft, kirkelig planlegging, kirkelig evangeliserings- og kontaktarbeid, undervisning og forskning, diakoni, kirkelig informasjon og økonomi og administrasjon av Den norske kirke. Rådet besto av 13 medlemmer, 1 fra hvert bispedømmeråd, 1 lekmann på fritt grunnlag, 1 prest på fritt grunnlag og 1 oppnevnt av Bispemøtet. Kirkerådet kunne ha inntil fem møter årlig. Kirkerådet fikk med loven av 08.06.1984 en rolle som var underlagt Kirkemøtet. Rådet fikk da som hovedoppgave å være Kirkemøtets forberedende og iverksettende organ. I periodene mellom Kirkemøtene ledet Kirkerådet, som er oppnevnt av Kirkemøtet, arbeidet med å administrere Den norske kirke. http://www.kirken.no/Besluttende_organer/om_kirkeraadet.cfm