Fylkeslegeembetene har røtter tilbake til lov 27.06.1891 (nr. 2) om endring av og tillegg til den såkalte sinnssykeloven av 1848. I § 2 heter det at det i hvert amt skulle antas en lege til å undersøke tvilstilfeller om hvorvidt en fattig sinnssyk trengte særegen behandling eller forpleining. Disse legene ble gjerne kalt amtsleger. Etter lov 26.07.1912 (nr. 1) om utførelsen av de offentlige legeforretninger (§ 7) ble amtslegene embetsmenn, samtidig som arbeidsområdet ble utvidet. I tillegg til oppgavene med sinnssykestellet gitt i loven fra 1891, skulle amtslegene føre et overordnet tilsyn med medisinal- og sunnhetsvesenet i hele amtet, bortsett fra de byene som hadde stadsfysikat. Amtslegen skulle utnevnes blant en av distriktslegene eller stadslegene innen amtet og måtte følgelig skjøtte sine oppgaver både på amts- og distriktsnivå. Amtslegen i Lister og Mandal amt ble til Fylkeslegen i Vest-Agder som følge av de landsomfattende navneendringene fra amt til fylker gjeldende fra 01.01.1919. Det gikk lang tid før fylkeslegestillingen ble fast på fulltid og ikke lenger hadde karakter som "bierverv" til en annen legestilling. I Vest-Agder skjedde dette i 1953, da Knut Litleré ble utnevnt til fylkeslege etter å ha vært konstituert siden 1945. Han sluttet samtidig som distriktslege i Oddernes. Fra 01.01.2003 ble fylkeslegene lagt inn som helseavdelinger under fylkesmennene. For fylkerslegen i Vest-Agders del betydde dette at fylkeslegen ble underlagt Fylkesmannen i Vest-Agder. Fylkeslegene skal i forvaltningssaker være underlagt fylkesmannens myndighet, men fylkeslegenes tilsynsvirksomhet, dvs. tilsynet med helsetjenesten og alt helsepersonell i fylket, er forsatt direkte underlagt Statens Helsetilsyn.