Regjeringsadvokaten fikk sin instruks 9.4.1816 og samlet under seg de oppgavene som tidligere hadde vært fordelt på fire instanser, nemlig kammeradvokaten, generalfiskalen, sjøkrigsprokurøren og tollprokurøren. Regjeringsadvokaten skulle føre saker på regjeringens eller departementenes vegne, innberette dommene til de respektive departementene og avgi sin vurdering med hensyn til eventuell appell, og endelig levere juridiske uttalelser til regjering eller departement. Man forutsatte at Regjeringsadvokaten ved siden av sine embetsplikter drev egen privat sakførervirksomhet. Selv om Regjeringsadvokaten således var prosessfullmektig for de norske statsmyndigheter, var likevel hans embetsdistrikt fra starten av begrenset til de landsdeler som tidens kommunikasjonsmidler gjorde praktisk mulig. Utenfor de områdene der han var forpliktet til å møte personlig, kunne han opptre via «kommisjonærer». Distriktet ble gradvis større, men ennå så sent som ved embetsinstruksen av 1939 ble Regjeringsadvokaten fritatt for å føre saker ved Hålogaland lagmannsrett og ved by- og herredsrettene i Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Først ved den nye instruksen i 1962 ble denne ordningen fjernet. Samtidig mistet han retten til å drive egen sakførerpraksis. Det ble nå også slått fast at han ikke måtte utføre arbeid for Stortinget eller institusjoner under dette. Fra samme tidspunkt ble bemanningen ved regjeringsadvokatembetet økt kraftig. Regjeringsadvokatembetet var underlagt Justisdepartementet fram til 31.12.2000. Fra 1.1.2001 er det underlagt Statsministerens kontor.