Byfogden var toller i Stavanger fra middelalderen til omkring 1620, da tollen ble bortforpaktet til Christen Trane (d. 1644), en av byens rikeste og mest fremtredende menn. Tollen kom igjen på regnskap i 1626 og var fra 1649 underlagt et generaltollforvalterembete som i 1654 ble delt i et for det nordafjelske og et for det sønnafjelske. Nesten hele tolladministrasjonen i Norge var i perioder bortforpaktet. Fra 1765 overtok staten igjen tolladministrasjonen i Bergen stift som Stavanger tollsted tilhørte. Ved Stavanger tollsted var det såkalte uthavnsbetjenter i Tananger, Kvitsøy, Sogndal og Egersund. Fram til 1821, da landet ble inndelt i tolldistrikt (ledet av en tollinspektør) med tilhørende tollsteder, sorterte hvert tollsted direkte under departementet. Fra 1821 skulle Stavanger tolldistrikt omfatte tollstedene Stavanger, Egersund og Sogndal. Sogndal tollsted ble overført til det nyopprettede Flekkefjord distrikt i 1826. Stavanger tolldistrikt ble nedlagt og kom under Bergen fra 1898, men ble allerede gjenopprettet i 1910 med tollkretsene Sogndal, Egersund, Sandnes, Stavanger, Skudeneshavn, Kopervik og Haugesund. Tolldistriktet dekket Rogaland samt Finnås, Stord, Sveen, Valestrand, Fjelberg, Skånevik og Etne kommuner i Hordaland. Stavanger tolldistrikt skiftet navn til 7. tolldistrikt Stavanger i 1968. Betegnelsen tollkrets ble samtidig erstattet med tollsted. I 1992 ble navnet endret til Rogaland tolldistrikt. Fra 2004 ble Rogaland tolldistrikt nedlagt og arbeidsoppgavene overført til Region Vest-Norge i Bergen. Stavanger tollsted ble etablert samtidig.