Kanal- og havnedirektørembetet (se Havnedirektoratet) ble delt i to ved kgl.res. 22.12.1846, slik at det fra da av var et eget kanaldirektørembete med ansvar for vassdrag og kanaler. Oppgavene var særlig knyttet til å gjøre elver og innsjøer fremkommelige for tømmerfløting og transportformål, videre å forebygge flomskader. Etter 1900 har kraftutbyggingsspørsmål fått en stadig større plass. I 1907 ble kanaldirektørens navn endret til vassdragsdirektør og navnet på etaten skiftet fra Kanalvesenet til Vassdragsvesenet. Kanalvesenet hørte under Marinedepartementet inntil 1846, Indredepartementet 1846-1885 og Arbeidsdepartementet 1885-1946. Etter 1909 ble konsesjonssakene behandlet av en egen Vassdragskommisjon. Da nye konsesjonslover kom i 1917 ble kommisjonens oppgaver overført til Vassdragsvesenet. En egen Elektrisitetskommisjon og et «Tilsynet ved elektrisitetsvesenet» tok seg av arbeidet på det elektrotekniske området. Dette var en tungvint administrasjonsordning og det ble reist krav om en mer enhetlig styring med de store offentlige ressursene som etter hvert ble investert i sektoren. En ny administrasjonsordning ble vedtatt av Stortinget i 1920 og gikk ut på å samle saker som tidligere hørte under ulike instanser til en egen etat. Ny organisasjon trådte offisielt i funksjon 1. mai 1921 under navnet Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (jf. St.prp.nr.197 1919, Innst.S.VI B 1920). 1960: Vassdrags- og elektrisitetsvesenet ble delt i 4 direktorater fra 15.6.1960. På bakgrunn av voldsom ekspansjon i hovedstyrets arbeidsområder i årene etter krigen (spesielt kraftutbyggingen), nedsatte Regjeringen 18. mai 1956 en organisasjonskomite som avga sin innstilling 7. februar 1958. Innstillingen resulterte i St.prp.nr.100 (1959-69) og Innst.S.nr.263 som ble behandlet i Stortinget 31. mai 1960. Ny instruks for Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen ble fastsatt av Industridepartementet 16. juni 1960. Av § 2 framgår det at NVE skal ledes av et hovedstyre med en generaldirektør som formann og 5 andre medlemmer. Av § 3 går det fram at i NVE opprettes det 4 direktorater, hver ledet av en direktør: - Direktoratet for administrative, juridiske og økonomiske saker, bestående av en avdeling for personalsaker og juridiske og administrative saker og en avdeling for økonomiske og finansielle saker. På linje med de to avdelingene skulle det være et sekretariat for styret og generaldirektøren. I dette direktoratet ble det bl.a. senere opprettet et velferdskontor i 1963, et bedriftslegekontor i 1964, et kontor for elektronisk databehandling i 1964 og et informasjonskontor i 1965, alle direkte underlagt direktøren. - Vassdragsdirektoratet, bestående av en vassdragsavdeling, en forbygningsavdeling med distriktskontor på Vestlandet og i Trøndelag, en hydrologisk avdeling og en avdeling for undersøkelser av landets vasskraft. Under dette direktoratet ble bl.a. Natur- og landskapsavdelingen opprettet i 1977 ved en omorganisering av et naturvernkontor som var opprettet i 1966. I 1973 ble videre Vann- og avløpskontorets oppgaver overført til Statens vann- og avløpskontor som igjen i 1974 ble slått sammen med Røykskaderådet til det nye Statens forurensningstilsyn under MVD. Hadde pr 1982 distriktskontorer i: * Narvik * Trondheim * Førde * Voss * Sand i Ryfylke * Oslo - Elektrisitetsdirektoratet, (fra 1982 Energidirektoratet) bestående av en konsesjons- og tilsynsavdeling med 6 distriktskontorer for elektrisitetstilsynet, en elektrisitetsavdeling og en statsstønads- og kontrollavdeling. Under dette direktoratet ble bl.a. i 1967 Statsstønads- og kontrollkontoret og Kontoret for alminnelige saker slått sammen til Organisasjons- og stønadsavdelingen. Elektrisitetstilsynet hadde pr 1982 distriktskontorer i: * Harstad * Trondheim * Bergen * Kristiansand * Oslo (2 stk) - Direktoratet for statskraftverkene, bestående av en bygningsavdeling og en innkjøps- og salgsavdeling.