Noe større tiltak for å bringe funksjonshemmede ut i arbeidslivet kom ikke før etter den annen verdenskrig. Antallet krigsinvalide gjorde da at problemet ble mer synlig, og behovet for arbeidskraft gjorde det nødvendig også å utnytte den ressursen som yrkeshemmede utgjorde.I 1946 ble Registreringssentralen for omskoling av delvis arbeidsføre opprettet i Oslo. Den første tiden etter opprettelsen var klientene skadde sjøfolk. Militært personell med krigsskader kom snart til, etter hvert også politiske fanger og evakuerte fra Finnmark og Nord-Troms og endelig sivile skadde generelt. Registreringssentralen skulle arbeide med mennesker som trengte særlig tilpasning til arbeidslivet på grunn av medfødt svakhet, sykdom eller ulykke. Klientene skulle først dyktiggjøres for arbeidslivet og deretter skaffes arbeid. Institusjonen, som ble ledet av et styre, ble inndelt i registreringsavdeling, arbeidstreningsavdeling og nattsanatorium. I 1956 ble navnet endret til Statens attføringsinstitutt i Oslo og i 1983 ble det integrert i arbeidsmarkedsetaten. I 1984 ble navnet endret til Statens arbeidsmarkedsinstitutt i Oslo. I juli 1992 endret navn til Senter for yrkesmessig attføring.