Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er et statlig forvaltningsorgan underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. DMF forvalter lov om erverv og utvinning av mineralske ressurser (mineralloven) og Bergverksordningen for Svalbard. DMF har blant annet også ansvar for sikring og reduksjon av miljøkonsekvenser fra gamle gruver som er hjemfalt til staten, der Nærings- og fiskeridepartementet har et eier- eller forvalteransvar. DMF skal innenfor tildelt bevilgning og tilgjengelige ressurser arbeide for at Norges mineralressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet. Dette innebærer at DMF skal legge grunnlag for økt verdiskaping basert på en forsvarlig og bærekraftig utvinning og bearbeiding av mineraler. DMF skal legge til rette for vekst i mineralnæringen gjennom god og effektiv saksbehandling. DMF skal bidra til at mineralvirksomhet skjer ut fra en avveining av flere kryssende samfunnshensyn, herunder annen næringsvirksomhet, miljø og kulturminneverdier. DMF skal være statens sentrale fagorgan i mineralsaker. DMF har kontorer på Lade i Trondheim, samlokalisert med NGU. DMF har også kontor i Longyearbyen på Svalbard. Bergvesenet er et av landets eldste sentrale forvaltningsorgan og ble etablert i 1540 med myndighet til bergverkslovgivningen. I 1654 ble det opprettet et bergamt for hele kongeriket Norge og i 1680 ble det nordenfjeldske bergamtet opprettet i Trondheim. Landet var da delt inn i to bergamt, sønnenfjelske og nordenfjelske. I 1812 ble bergamtene erstattet av tre bergmesterdistrikt: Det vestre sønnenfjelske, det østre sønnenfjelske og det nordenfjelske. I 1885 ble Tromsø stift utskilt som et eget bergmesterdistrikt, mens Finnmark bergmesterdistrikt ble opprettet i 1906. To ganger etter ble navn og embetsområder forandret, en gang i 1908 og senere i 1976; Østlandske distrikt, Vestlandske distrikt, Trondheimske distrikt, Nordland distrikt og Troms og Finnmark distrikt. Ved kongelig resolusjon i 1985 ble det bestemt at Bergvesenet skulle omorganiseres. De fem eksisterende bergdistrikter ble slått sammen til ett kontor. Omorganiseringen ble i realiteten gjennomført trinnvis, og fra 1994 var det siste av bergdistriktene avviklet, og etaten var blitt samlet i Trondheim. Bakgrunnen for omorganiseringen var et økende behov for styrking av bemanningen ved de enkelte bergmesterkontor grunnet nytt lovverk og den offentlige forvaltning generelt stilte større krav til tverrfaglig saksbehandling innenfor etatens saksområder. Samtidig med omorganiseringen av Bergvesenet, ble det gjennomført en omlegging i sentraladministrasjonen ved at Bergverkskontoret i Industridepartementet gradvis ble bygget ned og til slutt avviklet i oktober 1988. Fra 2003 ble Bergmesteren for Svalbard slått sammen med Bergvesenet. Etatens navn ble endret til Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard og virksomheten omfatter nå hele landet inklusive Svalbard. Det kom egen bergverksordning for Svalbard i 1925. Fra 01.01.2010 trådde den nåværende mineralloven i kraft. Den har medført en rekke endringer, både i begrepsbruk og oppgaver, samt at Bergvesenet skiftet navn til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF). Historikk skrevet av Direktoratet for mineralforvaltning