Organisering Lov 7.6.1845 innførte en egen norsk standard for måling av skip. Instruks for målingen ble gitt 16. juli samme år. Lov 24. mars 1860 om sjøfarten omfattet også skipsmåling og lov 31. mai 1873 nr 15 innførte det engelske skipsmålingssystemet i Norge. Instruks 6. november 1875 ga nærmere bestemmelser om anvendelsen av det nye systemet. I 1976 ble måling i kommerselester avløst av måling i registertonn. Skipsregistrering ble seinere endret ved lov og instruks flere ganger, jfr. lov 8. juni 1928 nr. 4 og instruks fastsatt ved kgl.res. 11. mai 1929 og lov 19. juni 1964 nr 20 og forskrift samme dag. Skipsmåling ble innført i Norge allerede tidlig på 1640-tallet, og selve målingene ble fra begynnelsen av utført av lokale tollfunksjonærer. Denne ordningen vedvarte og noen egentlig kontroll av målingene, bortsett fra revisjon av tollregnskapene, fantes ikke. Innføringen av nytt målingssystem i 1870-årene aktualiserte behovet for en kontrollinstans og Kontrollrevisjonen for skipsmålingen ble opprettet i Finans- og tolldepartementet i 1873. Skipsmålingen hadde slik administrativ forankring: 1845-1901 Tolletaten (ytre etat under Tollkontoret i Finans- og tolldepartementet), 1861-1872 Tolletaten (ytre etat under 2. Tollkontor i Tollavdelingen i Finans- og tolldepartementet, 1873-1901 Kontrollrevisjonen for skipsmålingen, (i Finans- og tolldepartementet, Tollavdelingen, 2. Tollkontor), 1901-1916 Kontrollrevisjonen for skipsmålingen i Tolletaten (ytre etat under Finans- og tolldepartementet), 1916-1963 Kontrollrevisjonen for skipsmålingen (fra 1928 navnet Skipsmålingskontoret) i Finans- og tolldepartementet under 2. Tollkontor, fra 1963 Skipsmålingsavdelingen i Sjøfartsdirektoratet (ytre etat under forskjellige departementer). Fagfelt Arbeidsområdet til Kontrollrevisjonen for skipsmålingen, seinere kalt Skipsmålingskontoret, var til å begynne med kontroll og revisjon av skipsmålingene som ble utført av tollfunksjonærene. Fagfeltet ble etter hvert utvidet til å omfatte opplæring av tollfunksjonærer til kontroll av målinger, utstedelse av målebrev etter lov om måling av fartøyer, skipsmålinger i utlandet, internasjonale skipsmålingssaker, nasjonalitetsbevis og kjenningssignaler til fartøy, Internasjonal konvensjon om ensartet system for drektighetsmåling av fartøyer (Oslokonvensjonen) og sekretariatsfunksjoner for konvensjonen. Saksgang ved skipsmåling Når skipsmåling skulle finne sted, pliktet fører, reder eller bygger å gi skriftlig melding om dette til bestyreren av det tollstedet der skipet lå eller til Skipsmålingskontoret. Målingsanmeldelsen skulle vedlegges dokumentasjon, blant annet tegninger av fartøyet. I forbindelse med selve målingsforretningen ble det utstedt et målingsbevis (dokumentasjon på målingsforretningen) som ble underskrevet av målerne og videresendt til Kontrollrevisjonen for godkjenning. Etter vurdering og godkjenning av målingene utstedte Kontrollrevisjonen et målebrev som ble sendt skipets fører. Fra 1928 fikk Skipsmålingskontoret selv myndighet til å utstede målebrev (lov 08.06.1928 og bestemmelser 11. mai 1929). Tollstedet eller ev. konsul, utleverte målebrevet. Dersom fartøyet hadde eldre målebrev, ble dette innlevert sammesteds.