Fylkesrådmannen tok til i stillinga den 1. oktober 1976. Organisasjonsendring i 1990: organisasjonssjefen vart assisterande rådmann. Kontorsjefstillinga vart omgjort til administrasjonssjef, og budsjettsjef omgjort til økonomisjef. Informasjonskonsulenten vart plansjef. Organisasjonsavdelinga vert nedlagt. Det vart oppretta ei eiga administrasjonsavdeling med juridiske tenester, eigedomsforvaltning, sekretariat for fylkesting og –utval, fellestenester, personalkontor, bygg- og vedlikehaldskontor og bedriftshelseteneste. I tillegg eiga økonomiavdeling med budsjettseksjon og EDB-avdeling. På sikt var målet at kasserarkontoret skulle inn under økonomiavdelinga som ein eigen rekneskapsseksjon. Informasjonstenesta vart lagt direkte under rådmannen som egen seksjon. Fylkesplanseksjonen vart inntil vidare ein eigen seksjon under rådmannen. Det vart òg oppretta eit utviklingssekretariat for koordinering av moderniserings- og utviklingsarbeidet. Dei avdelingane/kontora i sentraladministrasjonen som likevel har hatt eit eige utskilt arkiv er sett opp og registrert for seg sjølv.

1,5 hyllemeter uordna materiale. Mellom anna møteprotokollar for informasjonsutvalet, sak- og korrespondansearkiv 74-79, Fylkesinformasjon 76-92, Fylkesnytt : pressestoff frå Informasjonstenesta 93-01, deretter er nyehende publisert på nettet, Smått og stort i fylkesadministrasjonen 81-83, Informasjon fra arbeids- og tiltaksnemnda 80-82, Informasjon fra nærings- og sysselsettingsstyret 83-87, Næringsutvikling og tiltaksarbeid 87-91, div. info-skriv, Teleskopet : bedriftsblad for Telemark fylkeskommune 90-01, årsrapporter fylkeskommunen 96-10, BTV-nytt 06-07, Hvem gjør hva 89-12.

Truleg blanda proveniens med Lønns- og personalkontoret, attføringsutvala og arbeidsmiljøutvala.

Inneheld 16 uordna arkivboksar med proveniens frå både det sentrale attføringsutval, samt attføringsutvalet for skulane og for Telemark sentralsjukehus. Cirka 1980--1990-talet.

Inneheld 16 uordna arkivboksar med proveniens frå både det sentrale attføringsutval, samt attføringsutvalet for skulane og for Telemark sentralsjukehus. Cirka 1980--1990-talet.

Inneheld 16 uordna arkivboksar med proveniens frå både det sentrale attføringsutval, samt attføringsutvalet for skulane og for Telemark sentralsjukehus. Cirka 1980--1990-talet.

Administrasjonsutvalet skulle dekke funksjonen til det tidlegare lønsutvalet. Administrasjonsutvalet skulle i tillegg til løns- og arbeidsvilkår handsame saker om administrasjonen, og utvikle og utforme FK som forvaltningsorgan. Arbeidstakarane var óg representerte.

Gjekk inn i KLP frå 01.07.1977

Bustadutvalet hadde fylkeskommunale bustader og tomter som ansvarsområde.

Arkivet er ein uordna arkivboks. Ansvaret til komiteen var bedriftshytta til Telemark fylkeskommune.

Arbeidsmiljøutvalg (AMU) er et samarbeidsutvalg for å med hensikt i å bedre arbeidsmiljøet på en arbeidsplass. I et AMU sitter det med representanter fra både arbeidsgiver og arbeidstakere. AMU deltar i planlegging og organisering av helse, miljø og sikkerhet(HMS)-arbeidet. AMU kan utarbeide egne HMS-dokumenter for å ivareta helse, miljø og sikkerhet i arbeids- og læringsmiljøet. AMU er regulert i Arbeidsmiljølovens § 7-1. Kilde: Wikipedia

Arbeidsmiljøutvalg (AMU) er et samarbeidsutvalg for å med hensikt i å bedre arbeidsmiljøet på en arbeidsplass. I et AMU sitter det med representanter fra både arbeidsgiver og arbeidstakere. AMU deltar i planlegging og organisering av helse, miljø og sikkerhet(HMS)-arbeidet. AMU kan utarbeide egne HMS-dokumenter for å ivareta helse, miljø og sikkerhet i arbeids- og læringsmiljøet. AMU er regulert i Arbeidsmiljølovens § 7-1. Kilde: Wikipedia

Fylkesrevisjonen vare ei eiga avdeling t.o.m. 2003. Frå 2004: Telemark kommunerevisjon IKS.

Etaten heitte fyrst skuleetaten (1976-1997), deretter opplæringsetaten (1998-2006), og så seksjon for kompetanse (2007-2008), frå 2008: Avdeling for vidaregåande opplæring. • Frå 1990 vart yrkesopplæringsnemnda ein seksjon i skoleetaten. • Frå og med 1. august 1996 overtok fylkeskommunen ansvaret for dei til då statlege AMO-sentra. (Arbeidsmarkedsopplæring). • Opplæringsetaten (1998-2006) hadde følgjande underavdelingar: plan og utvikling, driftsavdeling, fagopplæring (fagopplæring har eget objektarkiv). • Avdeling for vidaregåande opplæring (2008—) hadde avdelingane: skulefagleg team, skuletilbodsteam, team fagopplæring. • Fagopplæringskontoret (1976-2008?) var egen avdeling t.o.m. 2000, etter dette skal dei ha gått inn under opplæringsetaten. Det nye fylkesskulestyret/undervisningsutvalet kombinerte dei to funksjonane som før hadde vore skilde mellom fylkesskulestyret og fylkestingets skulenemnd. I starten vart namnet ‘fylkesskulestyre’ nytta samstundes som at ein understreka at dette styret fungerte som undervisningsutval. Seinare vart namnet Undervisningsutval, og frå 1995 Hovudutval for vidaregåande opplæring. Undervisningsutvalet hadde primært ansvar for vidaregåande opplæring, vaksenopplæring, og folkehøgskular.

I 1993 vart utvalet nedlagt. Funksjonane til etterutdanningsnemnda vart overteke av det nyoppretta stipendutvalet, arbeidsmilkjøutvalet og drøftingsmøter.

Postjournal 1997-2014 Korrespondanse 1994-2002 Uordnet og derfor midlertidig registrert. 0,8 hm.

3,54 hm uordnet arkiv. Eksamensbesvarelser 2000 og 2010. Karakterlister m.m. 2011-2017 I en periode var Privatistkontoret for Grenland lokalisert ved Skien vgs., og Eksamenskonsulenten for Telemark var ansatt ved skolen. Dokumentasjon som gjelder privatister t.o.m. 2010 kan derfor ligge sammen med arkivet etter Skien vgs.

34,35 hm uordnet arkiv. Møtebøker yrkesopplæringsnemnda 2001-2014 Avlagte fag-/svenneprøver 1976-2014 Kontrakter hevet 1976-2016 Ikke-beståtte fag-/svenneprøver 1985-2014 Kompetanseprøver 2002-2014 Lærebedriftstilskudd 2003-2008 Avlyste fag-/svenneprøver 2010-2015

Tre uordna arkivboksar, 2006-2018.

Frå 01.08.1978 vart Bø gymnas og Bø yrkesskule for handel og kontor slått saman og fekk namnet Bø vidaregåande skule. Skulen fekk då to studieretningar: allmennfag -- og handels- og kontorfag. Frå same dato skulle det vera eitt felles skuleutval, lærarråd, elevråd o.l. for heile skulen. Det verkar likevel som at skulen var slått saman allereie fyrste halvår av 1978, men då med eitt skuleutval for kvar studieretning. Arkivet etter forløparane til skulen (Bø gymnas, og Bø handelsskule) er avlevert til Statsarkivet på Kongsberg. Frå handelsskulen har Statsarkivet arkiv t.o.m. 1975, men for Bø vgs. er skiljet uryddig og Statsarkivet har òg arkivmateriale frå Bø vgs. t.o.m. 1998. Statsarkivet har nokre karakterprotokollar t.o.m. 1978. IKA Kongsberg har motteke materiale frå dei siste to åra av arkivet til forløparskulane (1976-1977). Mellom 01.08.2001 og 01.01.2014 var Seljord vidaregåande skule ein avdeling under Bø vgs. (Deretter ein del av Vest-Telemark vgs.).

Seljord husmorskule er forløpar til skulen. Denne heitte fyrst Telemark husmorskule frå 1909 og låg på Søve. Frå om lag 1931 skal skulen ha vorte flytta til Seljord. Under krigen på Seljord hotell. Nytt skulehus stod ferdig i 1956. Om lag 1970 skifta skulen namn til Telemark fagskule i husstell, og endeleg til Seljord vidaregåande skule på slutten av 1970-talet. For karakterar før 1982 og administrativt arkiv før 1995 sjå "Seljord husmorskole" på Statsarkivet på Kongsberg. Frå 01.08.2001 opphørte Seljord vgs. som eigen skule, men vart ein avdeling under Bø vidaregånde skule. Frå 01.01.2014 vart Seljord avdeling av Bø vgs. ein del av Vest-Telemark vidaregåande skule. (Tidlegare Dalen vgs.).

Dalen vidaregåande skule vart skipa i 1977. Frå 2002 skifta skulen namn til Vest-Telemark vidaregåande skule. Frå 01.01.2014 vart Seljord avdeling av Bø vgs. ein del av skulen. Arkivet er ikkje periodisert ved namnebyttet i 2002 eller då Seljord vart ein avdeling ved skulen. Arkivet etter Dalen vgs. ligg difor under Vest-Telemark vidaregåande skule.

Dalen vidaregåande skule vart skipa i 1977. Frå 2002 skifta skulen namn til Vest-Telemark vidaregåande skule. Frå 01.01.2014 vart Seljord avdeling av Bø vgs. ein del av skulen. Pr. 2019 er følgjande studietilbod fordelt på dei to avdelingane på Dalen og i Seljord: Elektro [EL] – på Dalen Helse- og oppvekst [HO] – på Dalen Media & kommunikasjon [MK] – i Seljord Restaurant - og matfag [RM] – i Seljord Studiespesialisering [STS]– på Dalen Påbygg til studiekompetanse [PB] – i Seljord Teknikk- og industriell produksjon [TIP] – på Dalen Følgjande informasjon om Vest-Telemark Ressurssenter er henta frå skulens heimesider: I 1989 blei Kommunaldepartementet og Kyrkje-utdannings- og forskningsdepartementet einige om eit felles prosjekt for samarbeid mellom vidaregåande skular og lokalt næringsliv.Prosjektet fekk namnet Ressurs- og utviklingstiltak, forkorta RESULT. Det skulle gå over 2 år på 14 stader over heile landet. Vest-Telemark vgs fekk etter søknad tildela prosjektet i Telemark. Dette innebar ein prosjektleiar på skulen og økonomiske ressursar til drifta. Målsetjinga var å utvikle samarbeidet mellom skulen, fagopplæringa, det lokale næringslivet, arbeidsmarknadsetaten og kommunane. Av tiltak som blei sett i gang, kan nemnast: Dataopplæring, ulike AMO-kurs t.d. innan TV-media, helse/miljø, reiselivsprosjekt, sveising og lafting. Resultata var gode både med omsyn til samarbeid, utvikling og økonomi. Dette har nå blitt ei eiga avdeling på skulen som har fått namnet Vest-Telemark Ressurssenter. Her utviklar ein stadig nye kurs og tilbod. I tillegg vert mange nasjonale og internasjonale prosjekt leia frå ressurssenteret. Konklusjonen er at ressurssenteret vårt har ført heile samfunnet inn i skulen, og vi har blitt ein møteplass for vaksenopplæring, IKT-utvikling, samarbeid med næringslivet og kommunane innan miljø, språk, kultur og reiseliv for å nemne nokre område.

Arkivet etter Brekkeby videregående skole er registrert sammen med materialet etter forløperskolene. Mye av dette materialet har så overlappende proveniens at det ikke er hensiktsmessig å skille det ut. Forløperene til skolen var a) Skien yrkesskole for handel og kontorarbeid, og b) Telemark handelsgymnas. Disse hadde felles skoleutvalg allerede i 1972. De to skolene ble Brekkeby videregående skole fra og med 01.01.1978. (Vedtak i fylkestinget, sak 66 den 07.12.1977). Brekkeby vgs. opphørte som uavhengig skole, og ble en avdeling under Skien vgs. fra og med januar 2006. OBS! Dokumentasjon på voksenopplæring/studiekompetanse/AMO er arkivert på Skien ressurssenter.

Skogmo videregående skole ble opprettet 1. august 1983. Skolen leide lokaler av Skien kommune i lokalene til Skogmo Ungdomsskole på Kjørbekkhøgda. Fagområdene var i starten Elektro, sosial- og helsefag, tegning, form- og farge, husflid og estetiske fag, samt gruppe for psykisk utviklingshemming. 1.august 1984 ble Klosterskogen videregående skole, avd. Kjørbekk lagt under administrasjon av Skogmo videregående skole. Byggfag, automasjon og el.verk ble en del av tilbudet til Skogmo. I 1988 leide skolen et bygg i Bedriftsveien som ble bygget til elektro og byggfagavdelingen. I 1989 ble sju klasser i husflid og estetiske fag overført fra Skogmo videregående skole til Vallermyrene vgs. I 1990 leide skolen Klosterskogen barneskole hvor flere Helse- og sosialklasser ble opprettet. I 1992 fikk skolen kjøpt 5,5 mål ny tomt på Kjørbekk og utvidelse av skolebyggene satt i gang. Avdelingen for tekniske byggfag ble i 2005 flyttet fra Osebakken vgs. til Skogmo vgs. Fra august 2017 ble avdelingen med Teknikk og industriell produksjon på Klosterskogen vgs. flyttet til Skogmo videregående skole (kilde: skolens nettsider)

Skolen ble grunnlagt i 1824 på Brekkejordet under navnet Skien latinskole, senere Skien gymnas. På 1960-tallet ble skolen gradvis flyttet til Prestejordet, samtidig som de gamle lokalene ble overført til Telemark Handelsgymnas. Arkivet fra før cirka 1978 er deponer til Statsarkivet på Kongsberg og skolen er der registrert som A-732 - Skien gymnas. I 1978 skiftet Skien gymnas navn til Skien videregående skole. I 1978 ble Telemark Handelsgymnas og Skien yrkesskole for handel og kontorfag til Brekkeby videregående skole, og i 2006 ble Brekkby en avdeling under Skien videregående skole. Skien videregående skole har i dag to avdelinger, avdeling Brekkeby og avdeling Prestejordet. I en periode var Privatistkontoret for Grenland lokalisert ved Skien vgs., og Eksamenskonsulenten for Telemark var ansatt ved skolen. Arkivet inneholder mer enn 9 fag uordnet arkiv.

Skien Ressurssenter ble startet den 01.08.1995, og baserte seg på et samarbeid mellom Brekkeby og Skien videregående skoler. Senteret tilbød kurs rettet mot Arbeidsmarkedsetaten (AMO-kurs), etterutdanning av lærere, internopplæring for private bedrifter samt diverse EDB-kurs. De har også bl.a. arrangert studiekompetansekurs for folk på attføring. Målet for virksomheten var: a) Å etablere faste samarbeidsformer mellom videregående skoler og lokalt næringsliv som kan bidra til kompetanseheving og næringsutvikling i lokalsamfunnet. b) Utvikle samarbeidsformer mellom skolene og det lokale arbeidsliv som bidrar til kompetanseheving både i skolen og i arbeidslivet utenfor skolen. c) Bidra til utvikling av kompetanse innen yrkespedagogikk, voksenopplæring og arbeidslivskunnskap i skolen og i samfunnet for øvrig. Cirka en hyllemeter uordnet saksarkiv. Cirka ytterår: 1993-2003. Blandet proveniens med Brekkeby vgs., bl.a. klasseprotokoller for AMO-kurs.

Arkivet består av to uordnede arkivesker. Eksamensprotokollene dekker 1982-1994. Vi har dessverre ikke lykkes med å finne noen utfyllende historikk om skolens nyere historie, men det viser seg at administrasjonen av det som da het Ekeli fagskole i husstell fra 01.01.1977 ble lagt under rektor ved det som da het Frogner husmorskole. I 1976 var planen å legge ned Ekeli fagskole når den planlagte videregående skolen med flere studieretninger i Porgrunn var utbygd. Det antas at skolen delvis har sine røtter i Frogner husmorskole som ble opprettet av Gjerpen kommune i 1924 som avdeling av Gjerpen småbrukerskole (utenfor Skien). Fra 1943-44 ble denne skolen fylkesskole med vanlig statsbidrag. Kilde: Det norske næringsliv. 4 : Telemark fylkesleksikon.

Vi har dessverre ikke lykkes med å finne noe historikk om skolen, bortsett fra at skolen ble en del av Klosterskogen vgs. fra høsten 1990. Skolen skal ha hatt en filial ved psykiatrisk avdeling ved Telemark sentralsjukehus. Arkivet består av 4 uordnede arkivbokser som i følge merkingen skal dekke perioden 1981-1993.

Klosterskogen vgs. byttet i 2007 navn. Se Hjalmar Johansen videregående skole.

Skolen har røtter helt tilbake til 1832, da under navnet Skien Søndagsskole. I 1853 kom skolen under offentlig drift, og navnet ble endret til Skiens Offentlige Tegneskole. I perioden fra 1884 til 1934 gikk skolen under navnet Skien Tekniske Aftenskole. Senere har skolen hatt navnene Skien Yrkesskole, Grenland Yrkesskole og Klosterskogen videregående skole (1978-2007). Grenland yrkesskole hadde også en filial på Osebakken fra 1973. Denne filialen ble senere den uavhengige Osebakken vgs. Fra høsten 1990 ble Hakastein vgs. en del av Klosterskogen vgs. I 2007 fikk Klosterskogen videregående skole navnet Hjalmar Johansen videregående skole. Klosterskogen forble en avdeling parallelt med avdeling Fritidsparken. Fra august 2017 ble avdelingen med Teknikk og industriell produksjon på Klosterskogen flyttet til Skogmo videregående skole, og avdelingen for opplæring i mindre grupper ble flyttet til avdeling Fritidsparken, som da ble skolens eneste avdeling. Kilde: Wikipedia, artikkelen «Hjalmar Johansen videregående skole». Cirka 15, 5 hyllemeter arkiv: Skoleutvalg 1976-95, tilsettingsutvalg 1993-95, internn postliste 2007-2014, saksarkiv 1995-2013, eksamensprotokoller 1964-99, praksiskandidater/fagkarakter 1998-2010, vitnemål/kompetansebevis 1999-2018.

13,5 hyllemeter uordnet arkivmateriale. Ytterår cirka 1880-1975. Blandet proveniens med hhv. Porsgrunn høyere almenskole, realskole og gymnase. Se også de respektive skolenes registreringer under Porsgrunn kommune. Skolen har røtter i Porsgrunn borgerskole fra 1844. Fra 1879 het skolen Porsgrunn kommunale middelskole. Fra 1899: Porsgrunn kommunale høiere almenskole. Fra 1937: Porsgrunn kommunale høgre almenskole. Skolen fikk gymnasklasser fra 1937. Middelskolen ble gradvis avløst av realskolen 1938-1941. I en overgangsperiode bestod skolen dermed av både middelskole, realskole og gymnas. Omtrent i perioden 1950-1964 het skolen Porsgrunn interkommunale høgre almenskole. I etterkrigstiden gav Eidanger, Gjerpen og Solum kommune et tilkudd pr. deres elev til drift. Fra 1957-1964 ble skolen styrt av et interkommunalt forstanderskap. Skolen fikk deretter navnet Porsgrunn gymnas (1964-1978). Fylkeskommunal fra 1964. Hadde realskoleklasser til 1968. Porsgrunn videregående skole fra 1978. Kilde: Helge Mæland, Lys og liv : Porsgrun videregående skoles historie, 2013. Arkivet til etterfølgeren Porsgrunn vgs. er skilt ut som et eget arkiv. For etterfølgerens arkiv se arkivet 'Porsgrunn videregående skole'.

Skolen har røtter i Porsgrunn borgerskole fra 1844. Fra 1879 het skolen Porsgrunn kommunale middelskole. Fra 1899: Porsgrunn kommunale høiere almenskole. Fra 1937: Porsgrunn kommunale høgre almenskole. Skolen fikk gymnasklasser fra 1937. Middelskolen ble gradvis avløst av realskolen 1938-1941. I en overgangsperiode bestod skolen dermed av både middelskole, realskole og gymnas. Omtrent i perioden 1950-1964 het skolen Porsgrunn interkommunale høgre almenskole. I etterkrigstiden gav Eidanger, Gjerpen og Solum kommune et tilkudd pr. deres elev til drift. Fra 1957-1964 ble skolen styrt av et interkommunalt forstanderskap. Skolen fikk deretter navnet Porsgrunn gymnas (1964-1978). Fylkeskommunal fra 1964. Hadde realskoleklasser til 1968. Porsgrunn videregående skole fra 1978. Filial av Porsgrunn vgs. opprettet i Langesund i 1982. (Almenne fag og helse- og sosialfag). Filialen var i drift til 1985. Porsgrunn vgs. ble slått sammen med Vallermyrene vgs. i 1995 og Osebakken vgs. i 2005. Fra 1995 er skolen lokalisert to steder på Kjølnes. Kjølnes sør med teknologiske fag, design og håndtverk, og medier og kommunikasjon. Kjølnes nord med studiespesialisering og idrettsfag. Kilde: Helge Mæland, Lys og liv : Porsgrun videregående skoles historie, 2013. Arkivet til Porsgrunn vgs. består av cirka 31 hyllemeter uordnede bokser med cirka ytterår 1974-2019. Kopier av vitnemål og kompetansebevis for personer født 1923-2001. OBS! Gjelder også elever ved Osebakken vgs født f.o.m. 1980. Arkivet til forløperen Porsgrunn gymnas er skilt ut som et eget arkiv. For forløperens arkiv se 'Porsgrunn gymnas'.

Arkivmaterialet fra lærlingeskolen og Porsgrunn kvinnelige fagskole står under Porsgrunn kommune. Ytterår karakterer cirka 1944-1968. For etterfølgerens arkiv se arkivet 'Osebakken videregående skole'.

Fra 1973 hadde det vært drevet videregående skole på Osebakken. De første årene som filial av Grenland yrkesskole (senere Klosterskogen vgs.). Fra 1978 fikk skolen navnet Osebakken videregående skole. Mellom høsten 1978 og 1983 var Osebakken en del av fellesskolen Osebakken vgs./Telemark tekniske fagskole. I 1983 flyttet fagskolen til Kjølnes. Mellom 1983 og 2005 hadde Osebakken en rekke skolelokaler og filialer rundt omkring i Porsgrunn: på Hydros bedriftsområde, i Herøyahuset, i Reimsgate på Vestsida og i Heistadhuset. De ulike avdelingen hadde en viss grad av uavhengighet. I 1986 overtok Osebakken AMO-senteret (arbeidsmarkedsopplæring) på Heistad fra Fylkesarbeidskontoret. Fra 1990-tallet hadde skolen tre studieretninger: mekaniske fag, tekniske byggfag, og kjemi- og prosessfag. I 2004 vedtok fylkeskommunen å nedlegge Osebakken vgs. og å slå deler av skolen sammen med Porsgrunn vgs. Sammenslåingen fant sted i 2005. Avdelingen for tekniske byggfag ble flyttet til Skogmo vgs. Mekaniske fag ble delt mellom Croftholmen og Klosterskogen vgs. Bare kjemi- og prosessfaget ble overført til Porsgrunn vgs. Kilde: Helge Mæland, Lys og liv : Porsgrun videregående skoles historie, 2013. VIKTIG MERKNAD: Kopier av kompetansebevis for elever ved Osebakken vgs født f.o.m. 1980 ligger i arkivet til Porsgrunn vgs. Dokumentasjon fra Osebakken avd. Heistad ligger i arkivet til Skogmo vgs. Arkivet etter Osebakken vgs. består av cirka 8 hyllemeter uordnede arkivesker med cirka ytterår 1973-2004. For arkivet etter forløperen Grenland yrkesskole avdeling Osebakken se arkivet med samme navn.

Arkivet inneholder materiale fra ca 1889-1974. Se også arkivet Telemark tekiske fagskole for perioden ca. 1971-2018. Historikk: Skolen ble etablert i Porsgrunn i 1884 under navnet Skiensfjordens Skole - Uddannelse af mekniske Arbeidere. I 1895 da en ny bygningen var klar endret skolen navn til Skiensfjordens Mekaniske Fagskole. Skolen fikk etter en tid navnet Skiensfjordens tekniske fagskole. Skolen hadde fra først lokaler på Osebakken, og flyttet i 1972 inn i lokalene på Kjølnes, samtidig som skolen fikk navnet Telemark tekniske skole. Kilde: Wikipedia (http://no.wikipedia.org/wiki/Telemark_ingeniørhøgskole) Kilde: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Skiensfjordens_mekaniske_fagskole

Arkivet etter fagskolen består av 7 hm. uordnet arkiv. Ytterår cirka 1971-2018. Ytterår karakterer cirka 1978-2018. Se også arkivet Skienfjordens tekniske fakskole for tidsperioden ca. 1889-1974. Historikk: Skolen ble etablert i Porsgrunn i 1884 under navnet Skiensfjordens Skole - Uddannelse af mekniske Arbeidere. I 1895 da en ny bygningen var klar endret skolen navn til Skiensfjordens Mekaniske Fagskole. Skolen fikk etter en tid navnet Skiensfjordens tekniske fagskole. Skolen hadde fra først lokaler på Osebakken, og flyttet i 1972 inn i lokalene på Kjølnes, samtidig som skolen fikk navnet Telemark tekniske skole. Inntil 1972 hadde skolen utdannet teknikere, fra 1972 ble det også utdannet ingeniører. Fram til 1977 var ingeniørutdanningen og teknikerutdanningen samlet i Telemark tekniske skole under fylkeskommunens eierskap. Mellom høsten 1978 og 1983 var fagskolen en del av fellesskolen Osebakken vgs./Telemark tekniske fagskole. Kilde: Wikipedia (http://no.wikipedia.org/wiki/Telemark_ingeniørhøgskole) Kilde: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Skiensfjordens_mekaniske_fagskole Kilde: Helge Mæland, Lys og liv : Porsgrunn videregående skoles historie, 2013.

Se arkivet fra handelsskolen under Porsgrunn kommune. Fra starten av lå skolen i Huken. Fra 1970-tallet flyttet skolen til Vallermyrene. Skolen ble i 1978 Vallermyrene videregående skole og fikk en bredere fagportefølge enn kun handel og kontor. For å se arkivet etter etterfølgeren Vallermyrene vgs. se arkivet med dette navnet.

Skolen har sitt opphav i Porsgrunn yrkesskole for handels- og kontorarbeid. Denne lå først i Huken. Fra 1970-tallet flyttet skolen til Vallermyrene. Fra 1978 bel skolen hetende Vallermyrene videregående skole. og fikk flere kurs enn handel og kontor. Vallermyrene hadde i perioder klasser i kjellerlokaler på Telemark tekniske skole. I 1989 ble sju klasser i husflid og estetiske fag overført fra Skogmo videregående skole. På 1990-tallet ble formgivningsfagene fra Porsgrunn vgs. overført til Vallermyrene. Vallermyrene ble slått sammen med Porsgrunn vgs. i 1995. Handels- og økonomifaget besluttet overført til Brekkeby vgs. i 1996. Kilde: Helge Mæland, Lys og liv : Porsgrun videregående skoles historie, 2013. Arkivet etter Vallermyrene vgs. består av 3,5 hyllemeter uordnede arkivbokser med cirka ytterår 1976-1995. For arkivet etter forløperen Porsgrunn yrkesskole for handels- og kontorarbeid se arkivet med samme navn.

Skolen ble stiftet i 1937 som Notodden kommunale husmorskole. Fra 1964: Notodden fagskole i husstell. Fra 1976 eller 1978 ble skolen avdeling for husholdningsfag under Notodden vgs. Etter hvert kom det til flere yrkesfag. Fra 1982 ble skolen hetende Tinnes videregående skole. Fra høsten 1999 ble skolen (igjen) slått sammen med Notodden vgs. Arkivmaterialet består av 3,4 hyllemter uordnet arkiv med ytterår 1967-1999. Tilsvarende ytterår for karaktermateriale.

Notodden offentlige middelskole fra 1913. Skolen skal ha en eldre historie som privat virksomhet. Senere fikk skolen navnet Notodden kommunale høyere almenskole. Ble Notodden gymnas i 1921. I 1977 ble det vedtatt å slå sammen gymnaset med Notodden yrkesskole for handel og kontorarbeid. Fra 1978 da skolen fikk navnet Notodden vgs. ble også Notodden fagskole for husstell til en studieretning ved skolen. Notodden yrkesskole (for håndtverks- og industrifag) ble også en avdeling på skolen i 1978. Fra 1982 ble husholdningsfaget og en del andre yrkesfag utskilt som en egen skole (Tinnes vgs.). Denne skolen ble fra 1999 en del av Notodden vgs. Arkivet består av cirka 22,5 hyllemeter uordnet arkiv. Det er dels fordelt på to arkivdeler for hhv. studieretning almennfag / handels og kontorfag - og studieretning håndtverks- og industrifag. Materialet har ytterårene 1976-2018 dette vil si at det følger med noe materiale fra forløperskolene, både Notodden gymnas, Notodden yrkesskole for Handel og kontor, Notodden yrkesskole for håndtverks og industrifag, Notodden fagskole i husstell. Ytterår for kopier av kompetansebevis/vitnemål er omtrent identiske med ytterårene på hele arkivet.

Skulen starta i Vrådal i 1917, men vart flutt til Foldsæ i Fyresdal i 1923. Fylkeskommunal frå 1941. Skulen vart nedlagd i 1989. Det vart arbeidd med organisering og planlegging av aktivitetar etter skulenedlegginga. Ei ny verksemd vart organisera med namn Sørnorsk Økosenter Foldsæ A/S. Senter for fleirsidig naturbruk (SØK). Sørnorsk Økosenter vart seinare oppløyst. Prosjektet ved SØK er ført vidare ved etablering av Faun Naturforvaltning AS, som skulle drive med sal av kompetansetenester innafor naturforvaltning, utmark, landbruk og friluftsliv. Faun er ikkje lokalisera på Foldsæ. Kjelde: Lokalhistoriewiki: 'Foldsæ'. Arkivmaterialet består av div. møtebøker 77-88, journaler 1984-89, litt saksarkiv fra 1989, og 1 karakterprotokoll 1969-1989.

Søve landbruksskule i Ulefoss i Nome kommune (tidlegare Holla) gjekk òg i periodar under namnet Telemark landbruksskule. Frå fyrste halvdel av 1990-talet fekk skulen namnet Søve videregående skole. Søve og Lunde vgs. vart frå hausten 2014 slått saman og vart Nome videregående skole. Søve er framleis ein avdeling ved skulen. Søve landbruksskule hadde røter attende til Bratsberg amts landbruksskole (i drift 1846-1870). Fyrst frå 1893 vart ein landbruksskule med sistnemnde namn oppretta på Søve, og hadde dette namnet t.o.m. 1917. Det var òg ein husmorskule knytt til landbruksskulen på Søve i tidsrommet 1900-1942. Denne vart flutt til Seljord. Arkivmaterialet består av 9 hyllemeter uordna arkiv. Ytterår: 1970-2014. Kopibok 1978-2011 Journal 1983-89 Saksarkiv 1989-2014 Div. om fravær og karakterer, ca. 1970-2014.

Telemark yrkesskule i Lunde fekk frå 1978 namnet Lunde vidaregåande skule. Frå og med hausten 2014 vart Lunde vgs. slått saman med Søve vgs. og vart avdelingar under det nye namnet Nome videregående skole. Arkivmaterialet består av 20,5 hyllemeter uordna arkiv. Ytterår: 1976-2014. (Ytterår karakterdokumentasjon: 1977-2014). Møtebøker skoleutvalget 1976-1995 Møtebok driftsråd 1996-2005 Kopibok 1977-2014 Interne rundsrkiv 1989-2014 Journal 1976-2014 Saksarkiv 1998-2014 Div. karakter og eksamensdok. 1977-2014 (oppmelding til fag-/svenneprøve og resultat 1983-2010) Fraværsprotokoller 1980-97 Vitnemålskopier/kompetansebevis 1997-2014 Eksamensbesvarelser 2004, 2010, 2014.

Søve videregående skole og Lunde vidaregåande skule ble fra høsten 2014 slått sammen og fikk navnet Nome vgs. De tidligere skolene er fortsatt avdelinger under Nome vgs. Arkivmaterialet består av 1,3 hyllmeter uordnet arkiv. Saksarkiv: 2014 Karakterdok. fra avd. Lunde: 2014-2019 Karakterdok. fra avd. Søve: 2014-2019

Rjukan Middelskole f.o.m. 1916. Senere Tinn kommunale høyere almenskole. Det ble starta gymnas på Rjukan fra 1922 med engelsklinje. Skolen fikk navnet Tinn kommunale høgre allmennskole. Fra 1935 fikk skolen reallinje, og fikk navnet Tinn realskole, senere Rjukan Realskole og gymnas som ble Rjukan ungdomsskole og gymnas, og igjen ble til Ingolfsland videregående skole i 1983. Fra høsten 1990 ble skolen slått sammen med Såheim vgs. og fikk navnet Rjukan videregående skole. Skolen hadde fra 1945 tilhold på Tveito skole og fra 1967 på Ingolfsland. Arkivmaterialet består av cirka 5,5 hyllemeter uordnet arkivmateriale med ytterår cirka 1916-1972.

Ingolfsland vgs. har sin bakgrunn i gymnasdelen fra Rjukan ungdomsskole og gymnas som ble Ingolfsland vgs. fra 1983. Rjukan ungdomsskole og gymnas har røtter tilbake til middelskolen f.o.m. 1916. Senere fikk denne navnet Tinn kommunale høyere almenskole. Det ble starta gymnas på Rjukan fra 1922 med engelsklinje. Skolen fikk navnet Tinn kommunale høgre allmennskole. Fra 1935 fikk skolen reallinje, og fikk navnet Tinn realskole, senere Rjukan Realskole og gymnas som ble Rjukan ungdomsskole og gymnas, og igjen ble til Ingolfsland videregående skole. Handels- og kontorfagene ble overført til Ingolfsland vgs. fra Rjukan fagskole i handels- og kontorfag når denne trolig ble nedlagt cirka 1977. Handel- og kontorfag var ved Ingolfsland en egen linje fram til skoleåret 1992/93 da den opphørte. Fra høsten 1990 ble skolen slått sammen med Såheim vgs. og fikk navnet Rjukan vgs. Skolen hadde fra 1945 tilhold på Tveito skole og fra 1967 på Ingolfsland. Arkivet etter skolen består av 18 uordnede arkivbokser med ytterår 1971-1988 (Utenom karakterer er ytterårene 1976-1988), samt en møtebok etter Rjukan lektorlag 1950-1987. Som ytterårene viser inneholder arkivet også materiale etter forløpernes arkiv.

Skolen skal ha vært i drift 1969-1977. Handels- og kontorfagene ble overført til Ingolfsland vgs. cirka 1977. Handel- og kontorfag var ved Ingolfsland en egen linje fram til skoleåret 1992/93 da den opphørte. Arkivmaterialet er blandet sammen med arkivet etter de to andre yrkesfaglige skolene på Rjukan. Materialet består av cirka 4,5 hyllemeter uordnet arkiv til sammen. Ytterår cirka 1921-1986.

Den 1. september 1922 ble Tinn kommunale husmorskole etablert med tjue elever på Tveito skole. Det var to kurs per år av fem måneders varighet. Skolen ble flyttet til Mandheimen i 1924. I 1953 flyttet skolen fysisk sett sammen med yrkesskolen inn i det nye skolebygget på Såheim og skiftet navn til Rjukan fagskole i husstell. Fra første august 1977 fikk Rjukan Yrkesskole og Rjukan fagskole i husstell felles administrasjon og fikk først navnet Rjukan videregående skole (1977-1980) og deretter Såheim vgs. (1981-1989). Fra høsten 1990 ble Såheim vgs. og Ingolfsland vgs. (almenne, økonomiske og administrative fag) slått sammen til Rjukan vgs. Kilde: Wikipedia, 'Rjukan videregående skole'. Arkivmaterialet er blandet sammen med arkivet etter de to andre yrkesfaglige skolene på Rjukan. Materialet består av cirka 4,5 hyllemeter uordnet arkiv til sammen. Ytterår cirka 1921-1986.

Rjukan Fagskole starta 15. september 1923 som en av de første yrkesskolene i Norge. Skolen skiftet senere navn til Rjukan yrkesskole. Skolen starta opp i Centralbrakka som lå der Rjukan videregående skole ligger i dag. Departementet oppnevnte eget forstanderskap for skolen. Rjukan Salpeterfabrikker var fra første stund sterkt engasjert i skolens drift både ved å stille ingeniører til forstanderskapet, lærere og med økonomiske bidrag til driften. Den 1. januar 1953 flytta skolen inn i nytt skolebygg som i tillegg også huset Rjukan fagskole i husstell. Fra 1955 ble skolen utvidet med linje for kjole- og draktsyere. Rjukan Yrkesskole ble i 1964 overtatt av Telemark fylke. Fra 1977 ble skolen slått sammen med Rjukan fagskole for husstell og fikk navnet Rjukan vgs. (1977-1980) og senere Såheim vgs. (1981-1990). Fra høsten 1990 ble Såheim vgs. og Ingolfsland vgs. (almenne fag) slått sammen til en felles skole under navnet Rjukan vgs. Kilde: Wikipedia, 'Rjukan videregående skole'. Arkivmaterialet er blandet sammen med arkivet etter de to andre yrkesfaglige skolene på Rjukan. Materialet består av cirka 4,5 hyllemeter uordnet arkiv til sammen. Ytterår cirka 1921-1986.

I 1977 ble Rjukan yrkesskole slått sammen med Rjukan fagskole for husstell og fikk først navnet Rjukan vgs. (1977-1980) og senere Såheim vgs. (1981-1990). Fra høsten 1990 ble Såheim vgs. og Ingolfsland vgs. (sistnevnte: almenne fag og kontorfag) slått sammen til en felles skole under navnet Rjukan vgs. (1990-) Kilde: Wikipedia, 'Rjukan videregående skole'. Arkivet etter skolen består av 20 uordnede arkivbokser med ytterår 1975-1993. (Karakterer: 1976-1988). Som ytterårene antyder inneholder arkivet noe fra både forløperskoler og etterfølgere.

Ingolfsland videregående skole ble fra høsten 1990 slått sammen med Såheim vgs. og fikk navnet Rjukan vgs. Arkivmaterialet består av 20 hyllemeter uordnet arkiv. Ytterår ca. 1982-2018. Møtebøker ca. 1984-2013 Kopibøker 1989-2015 Journal 1989-2015 Saksarkiv ca. 1989-2015 Karakterer o.l. 1982(sic)-2018

Skolen er basert på sammenslåingen av Kragerø gymnas og Kragerø yrkesskole til Kragerø videregående skole fra 1978. Gymnaset har røtter tilbake til Kragerø borgerskole i 1810, fra 1873 Kragerø kommunale middelskole. Kragerø kommunale Pigeskole fra 1876 bygde på den private pikeskolen opprettet av Christien Buchholm. Senere ble middelskolen åpnet for alle elever under navnet Kragerø kommunale høiere Almenskole. Gymnas fra 1836. Interkommunal skole med Kragerø, Sannidal og Skåtøy fra 1947 inntil 1960 da kommunene ble slått sammen. Kilde: skolens hjemmesider. Arkivmaterialet består av 12 hyllemter uordnet materiale. Ytterår: 1972-2018. (Karakterer: 1974-2018). Som ytterårene viser inneholder arkivet også noe materiale etter Kragerø gymnas. Møtebøker 1976-1993 Kopibok 1990-2015 Journal 1979-2019 Saksarkiv 1977-2015 Karakterer o.l. 1974-2018 Eksamensbesvarelser 1980.

Skolen startet i 1986. Før skolen ble liggende på Grasmyr var den lokalisert i den gamle realskolen i Langesund, der rådhuset senere fikk sin plass. Fra 1. august 2014 ble Croftholmen vgs. lagt under Bamble vgs. som en avdeling. Materialet består av 6 hyllemeter uordnet arkiv med ytterår 1985-2018. Ytterår karakterdokumentasjon tilsvarende. Saksarkiv 2001-2015 Karakterprotokoller 1985 - cirka 2006 Vitbemåls-/kompetansebeviskopier 1986-2019. Noe voksenopplæring/AMO

Croftholmen vgs. var en yrkesfaglig videregående skole i Bamble kommune. Skolen var først opprettet i 1957. Driften ble overtatt av fylkeskommunen i 1977. Fra 1. august 2014 ble skolen en avdeling under Bamble videregående skole. Arkivmaterialet består av 3,5 hyllemeter uordnet arkiv. Ytterår cirka 1971-2015. Ytterår karakterer: 1971-2014. Saksarkiv 2005-2015 Karakterprotokoll o.l. 1971-2002 Vitnemåls-/kompetansebeviskopier 1986-2014.

Den 1. september 1980 vart det oppretta sekretær på fylkeskulturkontoret. Under kulturutvalet var det eit ungdoms- og idrettsutval, og eit biblioteksutval. Desse vart underlagt kulturutvalet frå 1982. Frå 1990 vart kulturminnevernet overført til fylkeskommunane frå staten. Frå 1995 er kulturseksjonen ein del av regionaletaten. Sidan arkivet likevel i stor grad er uavhengig har vi valt å registrere det og setje det opp i kontinuitet med den tidlegare kulturetaten. Samstundes kan det liggje kultursaker i arkivet etter den overordna regionaletaten i tillegg til arkivet etter kulturseksjonen. Sjå serien møtebøker for meir informasjon om historiske namnebyte på hovudutvalet.

Frå starten av var fylkeskonservatortittelen nytta om leiaren av fylkes-/distriktsmusea. I 1962 vart Telemark fylke med på den statleg initerte styrkinga av fylkeskonservatoren som rettleiar og tilsynsførar for musea. Dette var på grunnlag av eit tilbod gjeve frå staten om å medverke til å utvide fylkeskonservatororganisasjonen der stillingane skulle lønast 50% av staten. Fylkeskommunane fekk seinare overført kulturminneforvaltninga frå staten i 1990, og fekk soleis mynde etter kulturminnevernlova og plan- og bygningslova. Arkivet inneheld bl.a. SEFRAK-registreringar. SEFRAK er eit landsdekkande register over eldre bygningar og andre kulturminne. Registreringa vart utført i perioden 1975-1995. SEFRAK-registeret er nyttig for kommunane og kulturminneforvaltninga. Dei fleste bygningar frå før 1900 er SEFRAK-registrerte. Det inneber ikkje at bygninga har eit formelt vern, men er ein indikasjon på at han kan vere verneverdig.

Møtebøker 1957-1975. Journal 1975-1978. Saksarkiv 1976-1977. Før 1965 var nemnda berre idrettsnemnd under namnet Telemark fylkesidrettsnemnd.

Møtebøkene til friluftsnemnda for 1998-2000 er innbunde saman med møtebøkene til hovudutval for kultur og miljø, Telemark fylkeskommune.

To hyllmeter uordna arkiv med ytterår 1936-2015. Hovudsakleg frå 1976 og frametter. M.a. møtebøker, journal 1975-78, årsmeldingar, inspeksjonsrapportar, m.m.

Cirka 1,5 hyllemeter uordna arkiv med ytterår cirka 1990-2003.

A/S Distriktsmusikarane i Telemark vart skipa den 02.10.1990 og hadde som føremål å produsere og distribuere konsertar i Telemark. Selskapet fekk namnet Telemarkkonsertar A/S frå 2002. Telemarkkonsertar A/S som var heileigd av Telemark fylkeskommune vart nedlagd den 31.12.2010.

Møtebok 1962-1970.

6,5 hyllemeter uordna arkiv med ytterår cirka 1997-2003. Fra 2004 ble ansvaret for barnevernet overført til staten frå fylkeskommunen.

Barnehjemmet het opprinnelig dr. Gustav Klems børnehjem for Porsgrunn og omegn. (Klem døde allerede i 1899). Først etter Munks død i 1913 ble barnehjemmet omdøpt til Munk og Klem barnehjem. Barnehjemmet skulle ta imot foreldreløse og hjemløse barn. I perioden 1916-1965 drev Hvite Bånd barnehjemmet. Leder av Hvite bånd og eier av Porsgrunn Porselensfabrikk, Serine Jeremiassen, drev hjemmet i flere år. Barnehjemmet var fra 1922 pikehjem for foreldreløse jenter. Like fullt var det i store perioder også gutter på barnehjemmet. Fra 1975 var Munk og Klem ett av tre spedbarnhjem i Norge. Telemark fylkeskommune overtok driften i 1982. Barnehjemmet ble nedlagt i 1999. Drevet av: Private personer (1905-1916) Hvite Bånd (1916-1965) Barnas dag, Porsgrunn (1965-1982) Fylkesbarnevernet i Telemark (1982- 1999) Kilde: Oversikt over barnehjem fra Statsarkivet i Kongsberg.

Senteret i Skien, som trolig startet i 1993, har behandlingstilbud til barn under 13 år/familier med bistand til foreldrenes omsorgsarbeid og bedring av barns oppvekstvilkår. Senteret har også akuttfunksjoner for barn i krise. Kilde: Oversikt over barnehjem fra Statsarkivet på Kongsberg. Arkivmaterialet består av 4 uordnede arkivesker med ytterår 1993-2000.

Vinje miljø heim er òg kalla Vest-Telemark barne- og ungdomssenter. Institusjonen vart oppretta i 1990 som barne- og ungdomssenter. Senteret er for barn og ungdom i alderen 7 til 18 år. Kjelde: Oversikt over barneheimar frå Statsarkivet på Kongsberg. Arkivmaterialet er 4 uordna boksar med ytterår cirka 1990-2003.

Skåtøykollektivet ga et tilbud til ungdommer i alderen 14-18 (20) år med rusproblemer eller fare for rusproblemer. Ungdom med andre typer adferdsproblemer kunne også vurderes. Institusjonen var eid av Telemark fylkeskommune og hadde fylkeskommunal avtale. Tyrilistiftelsen tok i 1999 over driften av institusjonen. Tyrili Skåtøy var forgjengeren til Tyrili Sør, som ble opprettet i 2004. I år 2000 hadde Telemark fylkeskommune 8 avtaleplasser på Tyrili. Arkivmaterialet består av 9 uordnede arkivbokser og 2 protokoller. Cirka ytterår: 1993-1999.

Etablert i Skien som Grenland pikehjem i 1965, men ble senere omgjort til ungdomshjem (Grenland ungdomshjem for jenter/Kjørbekk ungdomshjem). Drevet av Porsgrunn kommune og Skien kommune i fellesskap 1965-1987, Telemark fylkeskommune 1987-2003. Når staten overtok institusjonen i 2003 ved Bufetat Sør fikk institusjonen navnet Grenland ungdoms- og familiesenter Bufetat sør. Kilde: Oversikt over barnehjem fra Statsarkivet på Kongsberg. Arkivmaterialet består av 5 uordnede arkivbokser med ytterår 1987-2000.

Institusjonen ble åpnet i 1971 og ble drevet i samarbeid mellom 9 telemarkskommuner. Var fra starten av langtidsinstitusjon for gutter fram til 1987. Etter to års prøvedrift ble institusjonen en utredningsinstitusjon med krise- og avlastningsfunksjon for ungdom i alderen 13-18 år permanent fra og med 1989. Har også hatt navnene Øyekast guttehjem, og Det nye Øyekast (DNØ) behandlingssenter.

Organisasjonsutvalet foreslo i 1975 at sjukehusnemnda gjekk over til å vera helse- og sosialutval. I tillegg til det fylkeskommunale feltet skulle helse- og sosialutvalet arbeide for at alle helseinstitusjonane i fylket vart utbygde og nytta etter retningslinene i lova. Utvalet hadde overordna tilsyn på drift. Sjukehussjefen var sekretær. I 1979 vart FK pålagt oppgåver innan barnevernet (planleggjing, økonomi, fagleg hjelp). Dei skulle ha ein plan for oppretting av mødreheimar, barneheimar, ungdomsheimar, osb. Samstundes fekk dei òg ansvaret for ein formidlingssentral (fosterheimsentral). I 1988 vart ansvaret for somatiske sjukeheimar overført til kommunane. I 1991 vart helsevern for psykisk utviklingshemma overført til kommunane. Frå 1992 vart fylkestannlegens kontor knytt saman med helseetaten. I 1994 vart hjelpemiddelsentralane overførte til staten. Frå 1996 vert helse- og sosialutvalet felles sjukehusstyre for alle sjukehusa. I 1998 vart familievernet overført til FK frå staten. I følgje arkivar i TFK var fosterheimsentralen, barnevernprosjektet og fylkesteam for HVPU underlagt helseetaten (1976-2001). Organisasjonsplanen 1996 deler opp helseetaten tre seksjonar: seksjon for psykisk helsevern, rusmiddelomsorg, helseplanlegging; seksjon for somatiske sykehus; seksjon for budsjett og fellestjenester. I tillegg: Ambulansetenesta, barneverntensta og tannhelsetenesta. I 2002 vart spesialisthelsetenesta overført til staten. I 2003 vart rusverninstitusjonane overført til staten. I 2004 vart barnevernet overført til staten.

Se arkivet "Prosjekt metadonassistert rehabilitering" under Buskerud fylkeskommune. Prosjektet var et samarbeid mellom fylkeskommunene Buskerud, Vestfold og Telemark.

Arkivmaterialet består av: 1 hyllemeter utgåande post 1991-2014 1,1 hyllemeter postjournal 1962-2014 cirka 4 hyllemeter kaotisk saksarkiv som truleg dekkjer tiåra 1960-1990-talet. 8 hyllemeter stort sett emnesortert saksarkiv 1987-2014. Inkl. brukerundersøkelser, årsmeldinger og dok. ang. Klausen-saken.

Arkivet er uordnet og ble deponert sammenblandet med arkivet etter Dagsrudheimen. Det består av 2 hm. arkiv. Møtereferat 1980-90 Postlister 1980-90 Saksarkiv 1968-1991 (Hovedsakelig 1980-tallet).

Dagsrudheimen var en fylkeskommunal institusjon for psykisk utviklingshemmede i Telemark fylke. I 1954 fikk Fylkeskomiteen for åndssvakesaken i Telemark tilbud fra Holla kommune om å kjøpe Dagsrud gård i Eidsbygda nær Ulefoss. Gården var på ca. 1000 dekar hvorav ca. 170 dekar dyrket jord og 600 dekar skog. Kjøpet kom formelt i orden i 1956, og målet var opprettelse av en sentralinstitusjon for Telemark. Samme år ble diakon R. A. Kleven ansatt som styrer på den fremtidige sentralinstitusjonen. Han var på det tidspunktet ansatt som hovedsekretær i arbeidet for reisning av nordnorges sentralinstitusjon på Trastad. Våren 1958 var det satt sluttstrek for første byggetrinn, og den første paviljongen var klar til bruk. De første pasientene ble mottatt på Dagsrud 28. mai 1958, og i løpet av sommeren var Hus 2 (Olastua) bebodd av 19 jenter og 19 gutter. I det første driftsåret var det 14 personer ansatt ved institusjonen. Disse var styrer, vaktmester, avdelingspleier, arbeidsleder, kjøkkenpike, vaskepike, 2 avdelingspleierassistenter, 2 nattevakter og 4 avdelingspiker eller tanter. Lege H. Naper fra Skien ble godkjent som psykiatrisk tilsynslege fra startet, og han besøkte institusjonen 1 – 2 ganger i måneden. Frem til årsskifte 67/68 var Dagsrudheimen sammen med en annen institusjon (Fossnes) sentralhjem for område 5, men fra da av ble Telemark skilt ut som eget område (område 10) og Dagsrudheimen ble dermed sentralinstitusjon for Telemark alene. Kilde: Bård Kjetil Dahl, Dagsrudheimen, UHØRTE STEMMER OG GLEMTE STEDER : FORTELLINGER FRA UTVIKLINGSHEMMEDES HISTORIE, http://www.institusjon.no/index.php?vis=12&do=visInstitusjon Se også Foreldreforeningen for Dagsrudheimen. Skuledelen på heimen er ein del av arkivet etter Nome kommune. Personmappene skal vera overført til helseforetaket.

Fram til og med 1993 hadde arkivskaperen navnet bygg- og vedlikeholdskontoret. Fra 1994 til og med 2000 under navnet Bygg- og eiendomskontoret. Bygg- og eiendomsforvaltningen ble overført til det fylkeskommunale fortetaket Telemark fylkeskommnes eiendomsselskap (TFK-eiendom) fra 2001. På 1970-tallet opptrår bygg- og vedlikeholdskontoret ofte sammen med den faste byggenemnda.

TFK Eiendom FKF ble opprettet som et fylkeskommunalt foretak i 2001 av Telemark fylkeskommune (Fylkestinget 46/2000). TFK Eiendom hadde ansvar for forvaltningen av fylkeskommunens eiendommer. Den viktigste endringen var at TFK Eiendom skulle opptre som eier av eiendommen, og leie ut eiendommen til bruker. TFK eiendoms rettigheter og plikter som utleier, og rettighetene og pliktene som leietager fremgikk av skriftlig kontrakt. Hovedelementene i denne kontrakten var at TFK Eiendom tok ansvar for utvendig vedlikehold av bygningene, og ansvaret for drift og vedlikehold av de bygningsrelaterte tekniske anleggene (varme - ventilasjon - heis), mens leier fikk ansvaret for all annen drift og vedlikehold av eiendommen. Leier fikk rett til vanlig fremleie, og ellers vanlig rett til å disponere bygningene som de ville. Fra 01.01.2015 ble forvaltningen av de fylkeskommunale eiendommene overført til Team eiendom som er en avdeling i Telemark fylkeskommune.

Fra 01.01.2015 ble forvaltningen av de fylkeskommunale eiendommene overført fra fylkeskommunalt foretak TFK Eiendom til Team eiendom som er en avdeling i Telemark fylkeskommune.

Fylkesmannens utbyggingsavdeling vart overteke av fylkeskommunen i 1976.

Utbyggingsavdelinga under Fylkesmannen vart overteke av fylkskommunen i 1976, og fekk namnet Plan- og utbyggingsavdelinga, seinare plan- og næringsetaten. I 1990 vart plan- og næringsetaten omdøypt til næringsetaten, og leiaren fekk tittelen næringssjef. Fylkesplanleggjaren vart plansjef. Frå 1995 vart dei regionspolitiske etatane nyorganisert (kulturetaten, næringsetaten, samferdseletaten, planseksjonen og kanalkoordinator) til ein felles regionaletat med fire seksjonar. Leiarforumet bestod av regionalsjef og dei fire seksjonssjefane. (Fylkestingsak 10/95, fylkesutvalgssak 14/95). Regionaletaten bestod t.o.m. 2006. Dei ulike seksjonane hadde likevel eigne journalar og kopibøker. Frå 1980 pålegg staten å opprette nærings- og sysselsetjingsstyre. Dette får oppgåver med heimel i Sysselsettingsloven, Loven om distriktenes utbyggingsfond, og Etableringsloven. Samstundes vert utbyggings- og næringsutvalet og arbeids- og tiltaksnemnda nedlagd. Natur og miljøvernutvalet vart vedtatt nedlagt i 1982. I 1996 vart det gjort vedtak om å ville opprette regionkontor for SND (Statens nærings- og distriktsutviklingsfond) i Telemark. Det er regionutvalet som oppnemnde styret.

I 1990 vart plan- og næringsetaten omdøypt til næringsetaten, og leiaren fekk tittelen næringssjef. Fylkesplanleggjaren vart plansjef. Frå 1995 vart dei regionspolitiske etatane nyorganisert (kulturetaten, næringsetaten, samferdseletaten, planseksjonen og kanalkoordinator) til ein felles regionaletat med fire seksjonar. Leiarforumet bestod av regionalsjef og dei fire seksjonssjefane. (Fylkestingsak 10/95, fylkesutvalgssak 14/95). Regionaletaten bestod t.o.m. 2006. Dei ulike seksjonane hadde likevel eigne journalar og kopibøker. Frå 2003 til hausten 2011 gjekk hovudutvalet under namnet Hovudutval for næring/Den gode bustad. Frå novmber 2011: Hovudutval for næringsutvikling.

I 1990 vart plan- og næringsetaten omdøypt til næringsetaten, og leiaren fekk tittelen næringssjef. Fylkesplanleggjaren vart plansjef. Frå 1995 vart dei regionspolitiske etatane nyorganisert (kulturetaten, næringsetaten, samferdseletaten, planseksjonen og kanalkoordinator) til ein felles regionaletat med fire seksjonar. Leiarforumet bestod av regionalsjef og dei fire seksjonssjefane. (Fylkestingsak 10/95, fylkesutvalgssak 14/95). Regionaletaten bestod t.o.m. 2006. Dei ulike seksjonane hadde likevel eigne journalar og kopibøker.

Frå 1995 vart dei regionspolitiske etatane nyorganisert (kulturetaten, næringsetaten, samferdseletaten, planseksjonen og kanalkoordinator) til ein felles regionaletat med fire seksjonar. Leiarforumet bestod av regionalsjef og dei fire seksjonssjefane. (Fylkestingsak 10/95, fylkesutvalgssak 14/95). Regionaletaten bestod t.o.m. 2006. Dei ulike seksjonane hadde likevel eigne journalar og kopibøker.

Natur- og miljøutvalet vart vedteke nedlagt i 1982. Plan- og næringsetaten var sekretariat.

Frå 1980 pålegg staten å opprette nærings- og sysselsetjingsstyre. Dette får oppgåver med heimel i Sysselsettingsloven, Loven om distriktenes utbyggingsfond, og Etableringsloven. Kring denne tida vert utbyggings- og næringsutvalet og arbeids- og tiltaksnemnda nedlagt. Mykje av arkivmaterialet består av innstillingar til det nasjonale styret for Distriktenes utbyggingsfond.

Frå 1980 pålegg staten å opprette nærings- og sysselsetjingsstyre. Dette får oppgåver med heimel i Sysselsettingsloven, Loven om distriktenes utbyggingsfond, og Etableringsloven. Kring denne tida vert utbyggings- og næringsutvalet og arbeids- og tiltaksnemnda nedlagt.

Frå 1980 pålegg staten å opprette nærings- og sysselsetjingsstyre. Dette får oppgåver med heimel i Sysselsettingsloven, Loven om distriktenes utbyggingsfond, og Etableringsloven. Kring denne tida vert utbyggings- og næringsutvalet og arbeids- og tiltaksnemnda nedlagt.

Arkivmaterialet er uordna og samanblanda. Det er difor førebels ikkje fullstendig registrert. I korte trekk består materialet av: 4 møtebøker for styret og generalforsamlinga 1979-1992, og 1993-1996 for næringsfondet. 6 møtebøker for Telemark interkommunale næringsfond 2001-2014, Ein boks saksarkiv frå 1990-talet frå næringsfondet. Ein aksjeprotokoll gjeldande for båe. To møtebøker for kontrollkomiteane til dei to respektive 1979-1988. 2 Møtebøker for garantifondet sitt styre og generalforsamling, 1979-1992. 4,5 hyllemeter med uordna og blanda saksarkiv og saksdokument cirka 1979-1989. Dei to arkivskaparane hadde òg dels felles styremøte.

Et eget fond, bygdeutviklingsfondet (BU-fondet), ble etablert som en prøveordning for noen fylker i 1990. Det ble gjort gjeldende for hele landet i 1994. Det gir etableringstilskudd, -lån, tilskudd til markedsundersøkelser o.l., men ikke driftsstøtte. Pengene bevilges over jordbruksavtalen. BU-midlene forvaltes av et eget styre og sekretariat hos Innovasjon Norge. Tildelingsmyndigheten er desentralisert til fylkesnivå. (Sitat fra: SNL, Reidar Almås).

Midlene Telemark Utviklingsfond forvalter er det årlige overskuddet fra fylkeskommunal konsesjonskraft fra de åtte kommunene Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje. Fondet er opprettet med hjemmel i avtale av 09.12.09 mellom Telemark fylkeskommune og de åtte nevnte kommunene. Telemark Utviklingsfond drives etter vedtekter godkjent av Telemark Fylkesting 20.10.2010. Fondet skal bidra til å skape og underbygge en langsiktig og positiv utvikling i det området som pr 09.12.13 utgjør Telemark fylke, med særlig vekt på næringssvake kommuner og kommuner med folketallsnedgang. Fondets virkeområder skal til enhver tid samsvare med overordnende prioriteringer, strategier og planer vedtatt av Telemark Fylkesting. (Kilde: Fondets nettsider). Det er deponert 3 uordnede arkivesker som skal dekke 2011-2014.

Arkivmaterialet består av 9 arkivesker med blanding av møtebok og saksarkiv som dekker 2002-2014. Konsesjonskraftlovgivningen tok sikte på å skaffe kraftutbyggingskommunene rimelig kraft til eget for bruk i kommunen. Konsesjonskraftleveringene utgjør 10% av de innvunnede utbygde hestekrefter. Konsesjonskraft utover kraft til eget forbruk i kommunen kan tas ut av Fylkeskommunen. Kommunene og fylkeskommunen har inngått avtaler som regulerer omsetningen av konsesjonskraft. 2-kommunersavtalen Er en samarbeidsavtale mellom Tokke og Vinje kommune og Telemark Fylkeskommune. Telemark Fylkeskommune er tildelt 184.834 GWh konsesjonskraft fra Tokke/Vinje reguleringene. Fylkeskommunen mente at tildelingene var varig, mens Tokke og Vinje mente tildelingene bare gjaldt for 5 år. For å unngå tvist om disse tilhøva ble partene enige om 2-kommunersavtalen i 1981. Fra 01.07.83 har Fylkeskommunen i henhold til avtalen disponert konsesjonskraften. Fra 01.07.83 blir gevinsten, som blir differansen mellom oppnådd salgspris og konsesjonskraftpris inkludert overføringskostnader, tap og administrasjon, fordelt i henhold til avtalen med 1/3 på Fylkeskommunen og 2/3 på kommunene. Partene var enige om at inntektene skulle brukes til å fremme næringslivet og sikre energiforsyningen i fylket. 8-kommunersavtalen Er inngått mellom Fylkeskommunen og 8 kommuner; Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje. Prinsippet er at kommunene selv disponerer den konsesjonskraft de trenger til dekning av eget behov. Resten av konsesjonskraften disponeres av fylkeskommunen. Etter at fylkeskommunen har fått dekket sine kostnader til administrasjon, overføring/fordeling, innkreving og bokføring, skal gevinsten avsettes til et fond. Fondet nyttes til å fremme næringslivet i kommunene i samsvar med egen avtale kommunene imellom. Fylkeskommunen er økonomisk ansvarlig overfor uttaket av konsesjonskraft. Avtalen gjelder i 30 år fram til 2011. Andre avtaler I henhold til avtale om det interkommunale næringsfondet skal næringsfondet ha en andel av kommunene Vinje, Tokke, Nissedal, Fyresdal, Kviteseid og Seljord sine samlede andeler av økonomisk gevinst i samsvar med 8-kommunersavtalen. Resten av gevinsten, utover lokalt forbruk og til næringsfondet, fordeles til kommunene etter en bestemt nøkkel. Samarbeidsavtalen I samarbeidsavtalen av 1996 er kommunene og Fylkeskommunen blitt enige om at det skal være et felles styre for de to konsesjonskraftavtalene. Styret skal bestå av 4 medlemmer, 2 fra Fylkeskommunen og 2 fra kommunene. Minst 1 av kommunerepresentantene skal være fra Tokke/Vinje. Fylkeskommunens representanter skal være fylkesordfører og fylkesrådmann. Styrets mandat Styret skal leggje fram årsberetning og rekneskap til behandling på årsmøtet. Styret skal behandle eventuelle andre energisaker som høyrer inn under årsmøtet. Styret behandler også budsjett som vert lagt fram for årsmøtet til orientering. Styret skal kvart år vurdera om det er grunnlag for endringar i kraftprisen i avtalene om levering av konsesjonskraft. Årsmøtet Årsmøtet skal godkjenne årsberetning og regnskap. Årsmøtet velger representanter og personlige varamedlemmer til styret. Årsmøtet behandler også andre energisaker av felles interesse. Sekretariatet Fylkeskommunen er økonomisk ansvarlig overfor konsesjonærene for konsesjonskraft som omfattes av 2- og 8-kommunersavtalene. Det tilligger Fylkeskommunen å sørge for at det til enhver tid er etablert et hensiktsmessig sekretariat. Dette sekretariatet skal legge sakene fram for styret. Kostnadene med dette skal innarbeides i budsjettet. Kilde: Brosjyre i arkivet etter Konsesjonskraftstyret i Telemark

Frå 1979 vart det statlege samferdslekontoret under fylkesmannen overført til fylkeskommunen. Frå 1995 vart dette ein seksjon under regionaletaten. Namneutvikling på politisk organ: Samferdsleutvalet 1979-, Hovudutval for infrastruktur 2004-2010, Hovudutval for samferdsel 2011-.