Sentraladministrasjonen for den landmilitære etat ble med en fellesbetegnelse kalt Landetaten (til forskjell fra Sjøetaten). Under denne myndighet hørte hæravdelinger, garnisoner og festninger i Danmark-Norge. Slik Landetaten ble organisert, falt arbeidsfeltet i to hovedområder. Det unge enevelde innrettet både Krigskollegiet som foresto personell- og kommandoforhold, og Generalkrigskommissærens embete (fra 1674 kalt General(krigs)kommissariatet) som administrerte eiendommer, bygninger, magasiner, materiell, forsyninger, lønninger, mønstringer, utskrivning, innkvartering og justis, og som førte regnskap. Landetaten overtok dessuten revisjon av militære regnskaper fra Rentekammeret i løpet av 1760-årene. Denne arbeidsdelingen forble et karakteristisk trekk ved den øverste landmilitære forvaltningen gjennom en lang periode. Riktignok opphørte Krigskollegiet ca. 1679, og dets sekretariat, Krigskanselliet, ble deretter ledet av krigssekretæren, fra 1688 kalt overkrigssekretæren. Men først i1763 fikk hæren en enhetlig ledelse ved at Krigskanselliet og Generalkommissariatet ble slåttsammen til Generalkrigsdirektoriet, fra 1767 kalt Generalitets- og Kommissariatskollegiet. Denne myndighet, som således samlet kommandofunksjonene (generalitet) og forsyningsfunksjonene (kommissariat), kom i hovedtrekkene til å vedvare iallfall til 1808. Den kontorinndelingen som ble gjennomført på kommissariatsiden av militærforvaltningen, preger arkivsituasjonen sett fra norsk synspunkt. Før 1763 hadde Generalkommissariatet utviklet en kontorordning som kombinerte en geografisk og en saklig inndeling. Man nyttet bl.a. et dansk, et norsk (fra 1710) og et tysk kontor for hver av dobbeltmonarkiets hovedterritorier, men et felles bokholderkontor for regnskapsvesenet. I perioden 1761-1767 var det norske dessuten delt i 1. og 2. norske kontor. Men etter at generalitet og kommissariat var blitt forent i 1763, gikk man etter hånden over til en rent saklig inndeling. Man nyttet bl.a. et kontor eller departement for hver våpengren, og periodevis ett for henholdsvis justis, bokholderi og revisjon.