Statens branninspeksjon har sin bakgrunn i Norges Brannkasse som igjen kan føre sin historie tilbake til 1700-tallet. Statlig brannforsikring ble gjort obligatorisk for alle kjøpstedene i landet ved forordning 18.08.1767. Kristiania var unntatt fordi det der allerede fantes en frivillig ordning. For bygninger på landet ble ordningen frivillig. I 1912 ble navnet fastsatt til Norges Brannkasse (tidligere blant annet Den almindelige Brand-Forsikring). Brannkassen skulle gi forsikring mot brann på bygninger, løsøre og varer. Den forsikret også mot vannledningsskader og husleieavbrudd etter brann, og den ga glassforsikring, ansvarsforsikring for huseiere, innbruddstyveriforsikring og forsikring mot storm, skred og stormflod. Norges Brannkasse førte også kontroll med slokningsvesenet i byer og hussamlinger med vannverk. Statens branninspeksjon ble etablert som egen avdeling i Brannkassen i 1957 og skilt ut som selvstendig statsinstitusjon under Kommunal- og arbeidsdepartementet fra 01.07. 1972. Branninspeksjonen var en brannteknisk sentralinstans for hele landet og var tillagt kontroll- og godkjenningsmyndighet etter brann- og bygningslovgivningen. Den førte bl.a. tilsyn med landets brann- og feiervesen og besto av Bygningsavdelingen, Fyringsavdelingen og en Avdeling for brannvesen. Direktoratet for brann og eksplosjonsvern (DBE) ble opprettet 01.01.1985 ved sammenslåing av Statens sprengstoffinspeksjon og Statens branninspeksjon. Fra 2003 ble arbeidet videreført av Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB), som ble opprettet 01. 09. 2003.