Den første nordmann som egentlig kan betegnes som plantepatolog var Jørgen Brunchorst som ble ansatt som konservator ved Bergens Museum i 1886. Han oppfordret til innsendelse av syke planter og hadde dermed en konsulenttjeneste i plantevern fra 1886-1891. W.M. Schøyen gjorde en innsats i kampen mot skadedyr på planter ved å gi ut håndbøker og plansjer i 1875 og 1876. Den første organiserte motarbeiding av ugras kom i 1890 med den "Skandinaviske Fælleskomite til drøftelse af Frøkontrolsagen". I 1891 tok konservator Maribo Schøyen ved Zoologisk museum på seg å svare på spørsmål om plantesykdommer og fikk stilling som landbruksentomolog. I 1894 ble han oppnevnt som Statsentomolog under forutsetning av at han i tillegg til insektskader også skulle ta seg av soppsykdommer. Det ble i 1919 oppnevnt en egen Statsmykolog med arbeidsplass i Botanisk museum på Tøyen. Statsentomologen fikk kontor ved Zoologisk museum på Tøyen fra 1922. Verken Statsentomologen eller Statsmykologen hadde arbeidshjelp før i 1937 da det ble bevilget penger til kontorhjelp. 01.07 1941 ble Statens plantepatologiske institutt, Botanisk avdeling opprettet på Botanisk Museum. 01.07 1942 ble instituttet utvidet med Zoologisk avdeling. Fra 01.07 1946 ble navnet endret til Statens plantevern. 01.07. 1948 ble Ugrasbiologisk avdeling knyttet til Statens plantevern og plassert på Ås. Fra høsten 1958 ble alle tre avdelingene i Statens plantevern samlet i fellesbygget på Ås. I 1958 ble sykdommer og skader på skog overført til Det norske skogforsøksvesen etter at plantevernet hadde stelt også med disse skadene i 67 år. -I 1968 ble statsentomolog og administrativ leder (fra 1955) ved Statens plantevern tilsatt som direktør. Et styre ble også oppnevnt. -01.01. 1993 ble Pesticidlaboratoriet overført fra Statens næringsmiddeltilsyn som en egen avdeling i Statens plantevern. Dette er den eneste avdelingen som ikke er lokalisert til Fellesbygget. Den holder til på Matforsk i Osloveien 1 på Ås. -01.01.1995 ble Statens plantevern og Statens forskingsstasjoner i landbruk (SFL) slått sammen til en institusjon, Planteforsk. Statens plantevern ble endret til Planteforsk Plantevernet og ble samtidig utvidet med Avdeling NORPRE. Bioforsk ble opprettet 1.1.2006 som resultat av en fusjon mellom Planteforsk, Jordforsk og NORSØK,organisert under Landbruks- og Matdepartementet. Plantevern var det største innsatsområdet i Planteforsk med 124 ansatte (ca.110 årsverk), hvorav 11 stipendiatårsverk. Ansvaret for dette området lå hos Plantevernet i Ås med Apelsvoll, Holt, Kvithamar, Ullensvang og Særheim som medvirkende enheter. Gjennom forskning, rådgivning og forvaltning skulle Plantevernet arbeide for miljøvennlig bekjemping av skadegjørere på kulturplanter og økonomisk forsvarlig planteproduksjon. Institusjonen drev bl.a. biologisk prøving av kjemiske plantevernmidler. Tidligere hadde Statens plantevern ansvaret for undervisningen i plantevernfag ved NLH. På slutten av 1990-tallet ble ansvaret overført til NLH og det ble overført 3 professorstillinger fra Plantevernet til Plantevernfag ved NLH, lønnet av NLH, men med arbeidssted ved Plantevernet. Plantevernet i Ås hadde 5 avdelinger: -Avdeling plantesjukdommer arbeidet med sykdommer under vekst og lagring: virus, bakterier og sopp. -Avdeling skadedyr arbeidet med midd, insekter og nematoder. -Avdeling ugras arbeidet med bekjemping av uønsket vegetasjon i jordbruk, hagebruk og skogbruk. -Avdeling NORPRE utviklet og formidlet prognoser og varsler om planteproduksjon, sjukdommer og skadedyr gjennom avansert datateknologi. Planteklinikken som ble opprettet 01.01. 1999 (og innviet 15.05.), identifiserte insekter, midd, nematoder, sopp, virus, bakterier og ugras og gir råd om biologisk og kjemisk bekjempelse til både profesjonelle og hobbydyrkere. Se filarkiv for mer info.