Vardøhus festning (anlagt rundt 1307) var sentrum for administrasjon av Finnmark og på 1500-tallet er Vardøhus len den nordligste administrative enhet. Fra 1576 var Vardøhus et hovedlen. Vardøhus len fikk navnet Vardøhus navn i 1660 med amtmann som øverste administrative leder. Fra september 1787 ble Senja og Tromsø fogderi, som hadde tilhørt Nordlands amt, slått sammen med Vardøhus til Finmarkens amt. Senja og Tromsø fogderi ble skilt ut og gjort til eget amta 1. oktober 1866. I perioden 1839 - 1866 hadde amtet to distriktskommuner med eget distriktsformannskap, Senja og Tromsø fogderi og fogderiene i Finnmark. I lovgivningen benyttes "Finmarken" vanligvis om Finmarkens distriktskommune - ikke Finmarkens amt. Fra 1919 ble stavemåten endret og navnet endret til Finnmark fylke. I 1976 fikk fylkeskommunen egen administrasjon adskilt fra fylkesmannen. Gjenreisningen av Finnmark er utskilt som eget arkiv S-1211. Øst-Finnmark var det første område som ble fritt etter tyskernes tilbaketrekking. Peder Holt ble konstituert som fylkesmann i Finnmark 14. november 1944. Administrasjonen som ble bygd opp måtte starte fra grunnen av, da den Quisling-oppnevnte fylkesmannen hadde evakuert til Skaidi med hele kontorstaben i slutten av september. Finnmark Tiltaks- og arbeidsnemnd (arbeidsformidlingen) ble en del av Fylkesarbeidsnemnda som ble planlagt av Londonregjeringen og oppnevnt av fylkesutvalget 2. januar 1945 som administrasjonsorgan for alt gjenreisningsarbeidet. (Peder Holt var formann i nemnda). Finnmarkskontoret ble organisert som et eget direktorat i slutten av juni 1945 og overtok kontoret oppgavene til Finnmark Fylkesarbeidsnemnd. Overføringen av deler av Finnmarkskontoret til Vadsø førte til at Fylkesgjenreisningsnemnda i oktober 1946 ble utskilt fra Fylkesarbeidsnemnda som egen etat. For videre historikk om gjenreisningen og arkivet se katalog på lesesal.