Før 1837 eksisterte det bare regnskap fra skole- og fattigkommisjonen i de enkelte kommunene. Her var ofte presten regnskapsfører. Revisjon (kontroll) og dedisjon (endelig godkjenning) av regnskapene tok departementet seg av. Formannskapsloven fikk overført kasserer- og regnskapsplikter. Derfor skulle formannskapet tilsette regnskapsfører og kasserer for kommunens kasser. Kommunekassen bestod opprinnelig bare av fattig- og skolekassen. Senere ble det behov for en kasse som dekket andre kommunale utgifter og særkasser som f.eks. kirke-/sognekassen. Regnskapsfører-/kassererstillingen ble påbudtførst i 1921 og stillingen ble ofte delt med en halv stilling som formannskapssekretær. Vedkommende måtte hvert år avlegge regnskap, og dette ble revidert av personer som var oppnevnt av formannskaper. Deretter skulle formannskapet desidere regnskapet/revisjonen. Regnskapsskjema ble pålagt for regnskap over fattig- og skolekassen i 1842 og for alle kommunale regnskap i 1853. Budsjett og utligning ble knyttet nærmere sammen i 1860-årene. Kontoplanen ble innført i 1883 og det skulle føres et regnskap som viser virkelige inn- og utbetalinger. Utover i 1920- og 1930-årene fikk regnskap og budsjett et mer ensartet oppsett. I noen kommuner ble kontoplanen grunnlaget for kommunekassens arkivsystem. Hovedserier for følgende perioder: 1837-1882: Brevjournal, korrespondanse/saksdokument, kassabok, regnskapsvedlegg og kommuneregnskap. 1883-1935: Brevjournal, korrespondanse/saksdokument, kassabøker, konto- og kassabøker og hovedregnskap, div. skjema for regnskapsutdrag og evt. ligningslister. 1936-1942: Brevjournal, korrespondanse/saksdokument, kassajournal/kassa(dag)bok/memorial, råbalanse, reskontro, hovedbok, div. 1943-1972: Brevjournal, korrespondanse/saksdokument, kassa(dag)bok/memorial, råbalanse, reskontro, hovedbok, div. kontobøker, tilvisningsbok, oppgjør og status, ligningsprotokoller - delvis med løsbladsystem.