Organisasjonen Nasjonalhjelpen til de skadelidte distrikter/Nasjonalhjelpen til frihetskampens ofre ble opprettet i 1940 og avsluttet med styrets nedleggelse i 1952. Organisasjonen hadde til oppgave å koordinere hjelp til krigsrammede i Norge, både under og etter krigen. I 1945 ble det opprettet et særskilt organ som skulle stå for utdeling av midler samlet inn ved landsomfattende innsamlingsaksjoner organisert av Nasjonalhjelpen, kalt Nasjonalhjelpens Sentralnemnd. I 1947 ble Nasjonalhjelpen og Sentralnemnda nedlagt, og det ble opprettet et nytt fond som skulle stå for utdelingen av de resterende innsamlede pengemidlene, kalt Nasjonalhjelpens Fond for Krigens Ofre (se PA 1008). Styret til den "gamle" Nasjonalhjelpen, kalt Fellesutvalget, fortsatte imidlertid å virke i en overgangsperiode inntil 1952. Under unntakstilstanden september 1941 ble Fellesutvalget avsatt, og Nasjonalhjelpen kom under okkupasjonsmaktens kontroll. Etter frigjøringen, i juli 1945, konstituerte Fellesutvalget seg på nytt under navnet Nasjonalhjelpen til frihetskampens ofre. Nasjonalhjelpen organiserte flere landsinnsamlinger. Den var regionalt oppbygget med fylkes- og hjelpekomitéer, mens det sentralt ble opprettet forskjellige utvalg: Byggeutvalget, Utvalget for klær og innbo, Barnehjelpsutvalget, Fangehjelpen og Sjømannshjelpen.