Norge fikk eget utenriksdepartement i 1905. Utenrikspolitiske saker fra unionstiden 1814-1905 må søkes i det svenske Utrikesdepartementets arkiv i Stockholm; korrespondanse med konsulatene inntil 1905 kan finnes i Indredepartementets arkiv, Handels- og konsulatkontoret, når det gjelder saker som særskilt angår Norge og nordmenn. En regjeringsresolusjon 7.6.1905 opprettet i praksis Udenrigsdepartementet, idet Regjeringen dermed skilte den tidligere utenriksavdeling i Handels- og sjøfartsdepartementet ut som eget departement med statsminister Jørgen Løvland som sjef. Løvland ble til å begynne med ikke titulert utenriksminister, som han var i praksis, men statsminister; han var den siste norske statsminister i Stockholm. Departementet var til å begynne med nokså provisorisk ordnet, foreløpig organisert ved kgl.res. 6.12.1905, og kom i faste former ved kgl.res. 24.4.1906. Man skilte prinsipielt mellom diplomati og konsulære anliggender, og departementet fikk to avdelinger: 1. avdeling for gesandtskapssaker og politiske saker, 2. avdeling for konsulatsaker og utenrikshandel - hver avdeling med to kontorer. Departementet undergikk senere viktige organisatoriske endringer, bl.a. ved kgl.res. 8.9.1916 og 1.9.1922. I okkupasjonstiden 1940-1945 holdt Utenriksdepartementet til i Storbritannia. Departementet ble der organisert med tre avdelinger: Den alminnelige avdeling, Den politiske avdeling og Den handelspolitiske avdeling. De tyske okkupasjonsmyndighetene i Norge opprettet ikke selv og tillot ikke opprettet noe NS-styrt utenriksdepartement. I etterkrigstiden gjennomgikk departementet en rekke organisatoriske endringer. I 1980 besto det av åtte avdelinger, de fleste med flere kontorer under seg. Fra 1.1.1988 ble Departementet for handel og skipsfart innlemmet i Utenriksdepartementet, fra 1.1.1990 også Departementet for utviklingshjelp, slik at Utenriksdepartementet fikk tre statsråder: Utenriksminister, handelsminister og u-hjelpsminister (bistandsminister) og i alt 16 avdelinger. Utenrikstjenesten - Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene - har primært hatt til oppgave å ivareta og fremme Norges og nordmenns interesser i utlandet og i forhold til utlandet. Med de siste departementssammenslutningene er oppgavene sterkt utvidet. Se filarkiv for mer info. 1988: Departementet for handel og skipsfart innlemmet i UD. 1990: Departementet for utviklingshjelp innlemmet. 2014: ansvaret for klima og skogsatsningen overføres fra UD til Klima- og miljødepartementet.