Rentekammerets virkeområde omfattet i utgangspunktet statens økonomiske og materielle anliggender i videste forstand. Rentekammeret og Danske Kanselli var etter 1660 de to store sentrale forvaltningsorganene innenfor den sivile forvaltning. Saksfordelingen mellom Kanselliet og Rentekammeret ble fastsatt ved forordning 19.1.1661, patent 10.3.1700 og plakat 20.2.1717. Etter hvert som statsadministrasjonen ble utbygd og spesialisert, ble ulike saksområder utskilt fra Rentekammeret og lagt til andre organer. Rentekammeret hadde i hele perioden fram til 1814 ansvaret foroppebørselen av statens inntekter og revisjon. Underliggende institusjoner og embeter (fogder, stiftamtstuer) sendte sine regnskaper til revisjon i Rentekammeret. Kammeret reviderte også regnskapene for statens inntekter av byene og regnskapene for statsbedrifter som bergverk samt inntil 1760 tollregnskapene. Kammeret var i tillegg ansvarlig for revisjon av militære regnskaper. Ved siden av denne kammerforvaltning hørte også finansforvaltningen - dvs. bruken av statens inntekter, låne- og kredittvesen m.m. - under Rentekammeret inntil finansvesenet ble definitivt utskilt i 1773. Rentekammeret var dessuten statens hovedkasse inntil Zahlkassen i København ble opprettet i 1679. Den militære finansforvaltning ble fra 1670-årene lagt til Generalkommissariatet. Rentekammerkollegiet fungerte i tiden 1660-1771 som domstol i saker som gjaldt statens fordringer og saker mellom staten og embetsmennene (Kammerrettenn). Rentekammeret før 1660 Rentekammeret var inntil 1660 underlagt rikshovmesteren, mens et varierende antall rentemestre og disses underordnede, renteskriverne, foresto den daglige ledelse. Rentekammersakene - unntatt kvitteringer til regnskapsavleggerne - ble i denne perioden ekspedert gjennom Danske Kanselli. Rentekammeret 1660-1679 Rentekammeret fikk i 1660 status som eget regjeringskollegium (Skattkammerkollegiet) med egen ekspedisjon og forestillingsrett overfor kongen. Riksskattemesteren