Arkivskapers arbeidsfelt og organisasjon Norges Kommunalbank ble opprettet ved lov av 12. februar 1926. 15. juli 1949 kom det tilleggsbestemmelser til kommunalbankloven. På innlånssiden var Finansdepartementet bankens nærmeste overordnede. På utlånssiden var det Kommunaldepartementet, inntil 1948 Justisdepartementet. Kommunalbanken fikk ikke midler over statsbudsjettet og hadde en selvstendig rolle, men var underlagt statlig regelverk. Banken skulle låne ut til fylker, kommuner og interkommunale selskap. Bankens engasjement på sosialsektoren innebar også lån til private humanitære og statlige institusjoner som universitetsklinikkene ved Radiumhospitalet og Haukeland sykehus. Det ble gitt lån til sykehus eller andre helse- og sosialbygg uten hensyn til hvem som eide eller drev institusjonen. Vanlig avdragstid har vært 20 år, men har variert etter lånets formål. I 1974 ble det f. eks. innført opptil 40 års løpetid for lån til sykehjem. Grunnprinsippet om forretningsmessig drift ble knesatt i bankens reglement fra 1927. I ei tid som var preget av kaotiske gjeldsforhold i kommunene fikk banken den vanskelige oppgaven å tilpasse klausulen om forretningsmessig drift til sosiale hensyn. Banken fikk rett til å oppta lån i utlandet og til å ta pant i kommunale aktiva for sine utlån. Den fikk statsgaranti i 1929. På innlånssiden skulle bankens låneopptak godkjennes av Finansdepartementet samtidig som den øvre grense var avhengig av størrelsen på bankens grunnfond og andelskapital. Forhøyelse av grunnfondet måtte avgjøres av Stortinget. 17. mars 1949 ble det vedtatt en lov om garantifond for lån i Kommunalbanken. Kommunalbankloven krevde ikke departemental godkjennelse av bankens lånebevilgninger, men kommuneloven krevde Kommunaldepartementets (inntil 1948 Justisdepartementets ) godkjennelse for kommuners låneopptak og garantistillelser. I 1954 ble det innført utlånsbudsjett og banken mottok hovedparten av sine utlånsmidler som faste lån fra staten. Samme år ble det opprettet en innskuddsordning i Kommunalbanken for kommunene, men den fikk dårlig oppslutning. Fra 1969 opphørte ordningen med lån fra staten og banken skaffet heretter midler til å dekke det ordinære utlånsbudsjettet ved salg av obligasjoner både til Folketrygdfondet og private kredittinstitusjoner. Banken gjenopptok også sin tidligere virksomhet på det utenlandske lånemarked. Fra rundt 1992 kunne banken fastsette renten selv. Opprinnelig hadde Kommunalbankens styre 3 medlemmer. Formannen ble utnevnt av Kongen på ubestemt tid, mens de 2 andre ble valgt av Stortinget for 3 år. I 1930 ble antallet styremedlemmer utvidet til 4 og i 1934 til 5. Formannen og nestformannen skulle utnevnes av Kongen mens de øvrige skulle velges av Stortinget. Fra 1949 var det formannen og nestformannen som skulle oppnevnes av Stortinget, og de 3 andre av Kongen samtidig som tjenestetiden for alle styremedlemmer ble utvidet til 4 år. I 1928 fikk banken en kontorleder som fra 1933 ble kontorsjef og bankens daglige leder. I 1949 ble det opprettet en stilling som banksjef og i 1966 en stilling som administrerende direktør i spissen for bankens daglige ledelse. Per 15.01 1999 hadde Norges Kommunalbank 4 avdelinger: Utlånsavdelingen med Utlåns- og Depotseksjon, Økonomiavdelingen med Finans- og Regnskapsseksjon, Organisasjonsavdelingen og Rådgivningsavdelingen. Utenom avdelingene var det en Informasjonsseksjon og en IT-seksjon. Banken hadde også en kontrollkomite med 3 medlemmer foruten en ekstern og en intern revisor. Kommunalbanken AS ble organisert som aksjeselskap 1. november 1999, som en videreføring av statsbanken Norges Kommunalbank. Staten eier 80 prosent av aksjene og Kommunal Landspensjonskasse (KLP) 20 prosent. Statens aksjer forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet. Se filarkiv for mer info.