Før Lov om alderstrygd 16. juli 1936 ble det ofte opprettet egne alderstrygdenemnder av egne kommunale alderstrygdeordninger. Administrasjonen ble vanligvis lagt under trygdestyret som var oppnevnt av kommunestyret. Staten ga ikke støtte til de kommunale trygdeordningene, og utgiftene måtte hvert år bevilges av kommunestyret. Alderstrygdloven slo fast at det skulle opprettes en alderstrygdenemnd i hver kommune, der trygdestyret oppnevnte formannen og kommunestyret de øvrige medlemmene. Kommunestyret kunne vedta at det skulle ansettes en lønnet forretningsfører. Trygdestyret skulle lede administrasjonen av alderstrygd i kommunen og føre tilsyn med trygden. Trygdenemnda sine avgjørelser kunne ankes inn for trygdestyret. Alderstrygdloven av 1957 bestemte av Rikstrygdeverket skulle være sentralstyre for alderstrygden. Barnetrygdeloven av 1946 bestemte at alderstrygdnemnda også skulle være barnetrygdnemnd. De eldste trygdearkivene går tilbake til 1895, da ble ulykkesforsikring for arbeidere opprettet ved ulykkesforsikringsloven av 1894. Dette er arkivene etter Riksforsikringsanstaltens lokale tilsynsmenn. Tilsynsmennene førte journal og kopibok i tillegg til regnskap over inn- og utbetalinger. Ulykkesforsikringsloven av 1908 bestemte at det skulle føres manntall over alle personer eldre enn 15 år som drev næring ved saltvannsfiskeri eller ved fangst av dyr i havet. Det kom også en forskrift som gav nærmere retningslinjer for føring av fiskermanntall. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene.", Universitetsforlaget, 1987, s. 161 I påvente av at alderstrygden skulle bli lovfestet opprettet mange kommuner egne alderstrygdordninger. Disse trygdeordningene ble ledet av et trygdestyre oppnevnt av kommunestyret. I forbindelse med innføringen av alderstrygdloven i 1936 kom det pålegg om at den enkelte kommune skulle opprette en alderstrygdnemnd hvor trygdestyret oppnevnte formannen og kommunestyret de øvrige medlemmene. Trygdenemnda skulle lede administrasjonen av alderstrygden i kommunen og føre tilsyn med trygden. I 1946 ble det også bestemt at denne alderstrygdnemnda også skulle være barnetrygdnemnd. Etter alderstrygdloven overtok staten mer og mer av alt som hadde med trygdestell å gjøre. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene.", Universitetsforlaget, 1987, s. 161