Formannskapslovene gjorde at kommunene var selvstendige i økonomiske saker, men hadde ingen bestemmelser om skatt. Tidligere praksis ved utlikning og innkreving av skatt holdt fram som før 1837. De generelle utgiftene til kommunene ble dekket gjennom refusjoner av den statlige matrikkelskatten. Utgifter til skole- og fattigstellet ble dekket gjennom skatter utliknet av skole- og fattigkommisjonene. Fattigloven av 6. juni 1863 fastsatte at det skulle velges en egen overlikningskommisjon for å saksbehandle klager på likningen.Skattelovene av 15.april 1882 innførte en felles kommuneskatt, som skulle utliknes av likningskommisjonen på grunnlag av eiendom, inntekt og formue. Det kunne også opprettest overskattekommisjon til å behandle saker for skatteytere som var bosatte utenfor kommunen. Etter lov av 30. mai 1891 kunne det opprettes egne likningskommisjoner for hvert sokn. Ved lov av 29. juni 1892 ble likningskommisjonen tillagt ansvaret for utlikning av statsskatt. Likningskommisjonen og overlikningskommisjonen endret ved lov av 18. august 1911 navn til likningsnemnd og overlikningsnemnd.